Arbeidstilsynet øker bruken av press og straff

Arbeidstilsynet presenterer denne uken utviklingen i pressmidler og straff mot arbeidsgiverne i sin publikasjon Innsikt. 

Kort sagt er gangen i Arbeidstilsynets arbeid slik: De gjør tilsyn, som noen ganger fører til pålegg. Når påleggene ikke etterkommes får bedriftene tvangsmulkt som et pressmiddel inntil ting er på plass. Overtredelsesgebyr, stansing og anmeldelse brukes som straff ved grovere brudd på arbeidsmiljøloven. Mer om dette i bunn av saken. 

Tvangsmulkt i hvert sjette pålegg

I 2023 ble over 22.000 vedtatte pålegg innfridd av virksomheter, hvor om lag 16 prosent av påleggene ble innfridd etter å ha blitt fulgt opp med tvangsmulkt som pressmiddel. I 2023 ble det vedtatt 3.237 tvangsmulkter, opp fra 2.520 i 2019 – før pandemien. Det er en oppgang på nesten 30 prosent. 

Bedrifter innen overnatting og servering fikk 28 prosent av tvangsmulktene, bygg og anlegg 26 prosent, varehandel og verksteder 13 prosent, industrien 7 prosent og transport 4 prosent. Arbeidstilsynet sier at det er innen bygg og anlegg at det er mest tilsyn, med 38 prosent av totalen. 

I siste femårsperiode har de vedtatt flest tvangsmulkter knyttet til brudd på arbeidstidsordninger og arbeidsavtaler, og de utgjør nær 30 prosent av totalen. 

Overtredelsesgebyr opp 25 prosent på fem år

I 2023 ble det vedtatt 794 overtredelsesgebyr, mot 636 før pandemien i 2019. Det er en oppgang på 25 prosent. 

Bedrifter innen bygg og anlegg får 7 av 10 av gebyrene. I siste femårsperiode har Arbeidstilsynet vedtatt klart flest overtredelsesgebyr knyttet til brudd på bygnings- og utstyrsmessige forhold (42 prosent) og HMS-kort (37 prosent). 

Fra 1. juli 2024 er størrelsen på gebyret maksimalt 50 ganger grunnbeløpet i folketrygdloven eller 4 prosent av virksomhetens årsomsetning (det høyeste beløpet er den øvre rammen for gebyret).

Dette er de viktigste pressmidlene til Arbeidstilsynet

Pålegg: Når Arbeidstilsynet avdekker brudd på arbeidsmiljøregelverket, kan de gi et pålegg som pålegger virksomheten å rette opp i de påpekte forholdene innen en fastsatt frist. Dette er den vanligste reaksjonsformen og gir arbeidsgiver mulighet til å korrigere feil uten ytterligere sanksjoner.

Tvangsmulkt: En løpende daglig bot som Arbeidstilsynet kan ilegge dersom en virksomhet ikke etterkommer et pålegg innen den fastsatte fristen. Formålet er å motivere virksomheten til raskt å oppfylle pålegget. Tvangsmulkten løper inntil forholdene er utbedret, men den bortfaller dersom virksomheten retter opp manglene i henhold til pålegget.

Overtredelsesgebyr: En engangsbot som kan ilegges som straff for alvorlige eller gjentatte brudd på arbeidsmiljøloven, uavhengig av om pålegget blir fulgt opp i etterkant. Overtredelsesgebyret har en avskrekkende funksjon og gis på bakgrunn av overtredelsens alvor og eventuelle tidligere brudd, for å sikre fremtidig etterlevelse.

Stansing: I tilfeller hvor det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, kan Arbeidstilsynet beslutte å stanse arbeidet helt eller delvis. Dette tiltaket opprettholdes inntil nødvendige tiltak er iverksatt for å eliminere faren. 

Anmeldelse til politiet: Ved grove eller systematiske brudd på arbeidsmiljøloven kan Arbeidstilsynet anmelde forholdet til politiet for straffeforfølgelse. Dette kan resultere i strafferettslige reaksjoner som bøter eller fengselsstraff for de ansvarlige.