Boten viser at Forbrukertilsynet mener alvor med åpenhetsloven, mener eksperter

I forrige uke kom nyheten om at Forbrukertilsynet har ilagt Lager 157 en bot på 450.000 kroner for brudd på åpenhetsloven.

– Jeg er ikke overrasket over at Forbrukertilsynet har avdekket brudd og manglende etterlevelse. Samtidig er jeg veldig glad for at tilsynet reagerer. Skal man få kraft bak bestemmelsene og få til en endring, tror jeg Forbrukertilsynets linje med sanksjonering dessverre er helt nødvendig.

Det sier advokat Marianne Støkken Pilgaard i Gransking & Compliance i PwC. Hun berømmer Forbrukertilsynet for deres håndtering av denne loven, der de første år veiledet virksomheter med å komme i gang, for så å stramme inn noe året etter og påpeke overfor de som ikke har levert, at dette ikke er godt nok: 

– Det å ytterligere stramme inn nå med å iverksette sanksjoner, opplever jeg som helt riktig. Samtidig er det jo trist at virksomhetene ikke gjør jobben som forventes, særlig sett i lys av lovens formål. Jeg vet selv om mange som ikke engang har gjort en aktsomhetsvurdering eller lagt noe ut på nettsidene. Jeg håper dette bidrar til at flere ønsker å ta grep. 

Må ut av den komfortable sofaen

Advokat og gransker Nicolai Skridshol i SANDS deler hennes opplevelse av at selskapene har vært altfor passive med å svare ut forpliktelsene etter åpenhetsloven. Han sier at det er viktig og svært interessant at tilsynet påpeker at det var nødvendig å gi overtredelsesgebyr i denne saken for å synliggjøre at næringslivet ikke kan vente med å overholde loven til Forbrukertilsynet tar kontakt med dem. 

– Dette betyr rett og slett at selskapene som omfattes av loven må langt ut av den komfortable sofaen og begynne aktivt å jobbe med åpenhetsloven. Denne saken viser at Forbrukertilsynet viser alvor og viser at de våger å sette handling bak ord. De er rett og slett er sitt ansvar bevisst, som mange var spente på og håpet at de ville være, sier Skridshol. 

Han sier at avgjørelsen fra Forbrukertilsynet innebærer at bedriftene må ta hensyn til at lovbrudd vil kunne koste dyrt. I den aktuelle saken var det et brudd på informasjonsplikten. Skridshol sier at det blir interessant å se om Forbrukertilsynet vil reagere enda strengere dersom de avdekker at selskaper skulle iverksatt tiltak for å forhindre brudd på menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold. 

– Innsynskrav nummer to overfor Lager 157 ble fremsatt av en privatperson i forbindelse med et skolearbeid. Dette viser nettopp det forhold at enhver kan kreve innsyn og forsvarlig behandling av innsynskravet sitt. Etterlever ikke selskapet dette, er risikoen stor for at det går et varsel til Forbrukertilsynet, som deretter vil kunne følge opp. 

Lav bevissthet om lovens krav

Ifølge Pilgaard er det fortsatt lav bevissthet i næringslivet om de faktiske kravene som følger av åpenhetsloven:

– Min erfaring er at overraskende mange selskaper fortsatt ikke har satt seg inn i hva som faktisk er åpenhetslovens krav, og derfor håndterer pliktene stemoderlig. Samtidig er det flere som virkelig prøver, så bildet er ikke helt svart. 

Hun kaller åpenhetsloven for en «aktivitetslov» som er annerledes enn andre lover, og det mener hun at mange ikke har tatt innover seg. 

– Selskapene skal gjøre en aktsomhetsvurdering av egen virksomhet, av kunder med forhøyet risiko, av leverandørkjeden fra råvare til ferdig produkt og av forretningspartnere første ledd. En aktsomhetsvurdering er også mer enn en klassisk risikovurdering; de skal også vurdere i hvilken grad de kan påvirke risikoen som og ut fra det definere hva som er gode oppfølgingshandlinger. Finner de avvik, må de selvsagt rydde opp, sier Pilgaard, og legger til: 

– Og så skal de legge på nettsidene siden en rapport som beskriver hvordan de har jobbet med denne vurderingen. Og svare på spørsmål fra alle som lurer. Som man skjønner, kan dette være ganske krevende om man ikke jobber strukturert, og for mange kan det virke overveldende. Men det finnes metodikk som gjør dette enkelt og oversiktlig uten for store ressurser, sier hun.

Viser at Forbrukertilsynet mener alvor

Skridshol i SANDS sier det er interessant at Forbrukertilsynet ikke har vist tilbakeholdenhet med å vise ansvaret de har blitt tildelt for tilsynet av åpenhetsloven. Først har de forsøkt å hjelpe Lager 157 til å forstå pliktene, men det er tydelig at tilsynet mente at tiden nå er moden for å gå fra veiledning til vedtak. Dette bør flere ta innover seg, mener han:

– Det viktige er at selskapene forstår viktigheten av å jobbe med dette og ikke bare innkalkulerer en sum tilknyttet mulig gebyr ved manglende etterlevelse av åpenhetsloven. I så tilfelle har ikke selskapene forstått alvoret og konsekvensene, verken finansielt eller omdømmemessig, sier Skridshol. 

Han mener det også er andre interessante lærdommer i saken. For å kunne vedta overtredelsesgebyr, må overtredelsen ha skjedd gjentatte ganger, og det må være utvist tilstrekkelig skyld. 

– Tilsynet er tydelige når det gjelder behov for vedtak i denne saken. Og dette viser at Forbrukertilsynet har en stram tolkning av bestemmelsen om å kunne gi overtredelsesgebyr, ved å anse to tilfeller som overtredelse skjedd gjentatte ganger. Tilsynet gir også klok informasjon og veiledning når det påpekes at «Forbrukertilsynet kan ikke se at de som handlet på vegne av foretaket var uvitende om faktiske forhold» og at «uvitenhet om rettsregler som medfører at en handling er ulovlig, ikke fritar for ansvar når uvitenheten er uaktsom».