Her er spørsmålene Lager 157 fikk – hvor fort kunne dere besvart disse?

Foranledningen til at Forbrukertilsynet ila Lager 157 et overtredelsesgebyr på 450.000 kroner, var at selskapet hadde håndtert to forespørsler fra publikum på en måte som ikke var oppfylte selskapets plikter etter åpenhetsloven.

Én av disse henvendelsene kom fra en skoleklasse (som omtalt av blant andre E24). Etter åpenhetsloven betyr det ingenting hvem som stiller slike spørsmål, de skal besvares innen tre uker. 

Elevenes fire spørsmål

Noe som ikke fremkom i E24s artikkel, og som kan være av interesse for andre selskaper som også er underlagt åpenhetsloven, er hva ungdommene faktisk spurte Lager 157 om. Dette har Økonomi24 etterlyst og fått innsyn i, og her er de fire spørsmålene:

1. Hvordan klarer dere å ha så billige produkter, og hvordan får alle parter en god nok lønn for arbeidet de gjør? Og er denne lønnen en lønn arbeiderne på disse fabrikkene kan ha gode levevilkår med?
2. Dere sier at dere har en pågående undersøkelse på pågående menneskerettighetsbrudd i dokumentet dere har publisert på nettsiden deres (se vedlegg "åpenhetsloven.pdf"). Hva er status på denne undersøkelsen, hvis dere har funnet noe, hva har dere funnet?
3. Med tanke på produktet Fleecejakke "Valla"(art.nr. 15047), hva er det økologiske fotavtrykket til produktet, både i CO2-utslipp, men også hvordan produksjonen påvirker naturen i lokalmiljøet?
4. Generelle arbeidsforhold til arbeiderne, menneskerettighetene deres, arbeidstimene per uke, rett til sykelønn og ferie. Men også om fabrikkene er i stand og er trygg å drive og arbeide på. Vi hadde satt pris på om dere kunne vise til noen bilder fra fabrikken.

Til E24 sier den ene av elevene at Lager 157 avslo å svare dem, og elevene klagde derfor saken inn til Forbrukertilsynet etter tips fra sin lærer. Saken står foreløpig der at Lager 157 har klaget på overtredelsesgebyret de ble ilagt, og i skrivende stund er denne klagen ikke ferdigbehandlet.

Ikke vanskelig

Så hvor vanskelig er det egentlig for «vanlige» detaljhandelsbedrifter som er underlagt åpenhetsloven å besvare denne typen spørsmål innen tre uker? Eller sagt på en annen måte: Er dette informasjon som bedrifter rett og slett bare må ha tilgjengelig etter at åpenhetsloven trådte i kraft?

– Vår erfaring er at det ikke er vanskelig for våre medlemmer å besvare denne typen spørsmål innen tre uker, sier advokat Anders Aasland Kittelsen i Virke.

Virke er en hovedorganisasjon for 25.000 selskaper, mange av dem i handels- og tjenestenæringen. Kittelsen forteller at mange virksomheter, særlig blant de større, også før åpenhetsloven har hatt denne typen informasjon, og de har også hatt god innsikt i hvordan forholdene er i underleverandørenes produksjon.

– Flere av våre medlemmer besøker jevnlig fabrikker og leverandører, noen er også tilstede med lokale kontorer, og jobber svært aktivt med å forbedre arbeidsforhold. Dessverre er ikke det alene en garanti i land som har helt andre arbeidsreguleringer enn oss. Derfor er tilstedeværelsen og oppfølgingen til norske seriøse virksomheter svært viktig. Detaljhandelsbedrifter har derfor i stor grad denne type informasjon tilgjengelig, sier han videre.

Ingen eksplosjon – ennå

Det er lett å spørre seg om denne saken med Lager 157 vil føre til at bedrifter i dette segmentet heretter vil motta en kaskade av slike spørsmål. Kittelsen kan fortelle at det i hvert fall ikke har vært tilfelle i tiden etter at åpenhetsloven trådte i kraft og frem til nå.

– Vi opplever at det kommer noen spørsmål, men mindre enn vi hadde antatt. Spørsmålene knytter seg gjerne til tilfeller der organisasjoner eller media ønsker å vite mer, og rene politiske kampanjer. Vi vil gjerne understreke at denne typen spørsmål er nyttige og viktige. Det er ikke alt handelen selv klarer å avdekke som man skulle ønske, sier han.

Han avdramatiserer også situasjonen for bedrifter som frykter at de heretter vil måtte vie storparten av arbeidsdagene sine til å agere som internasjonale miljø- og arbeidsrettsdetektiver for å holde seg på godfot med nysgjerrige tenåringer.

– Virksomhetene har først og fremst plikt til å svare på hvilke aktsomhetsvurderinger de har gjort og evt. funn de er blitt kjent med. De må være åpne om negative hendelser de blir kjent med og hvordan disse følges opp. Det kan være ønskelig at de svarer svært konkret, men loven begrenser seg til informasjon om selve vurderingene, sier Kittelsen.