Reaksjoner på kanselleringen av boten til Lager 157

Det har vakt oppsikt at Markedsrådet vedtok å kansellere boten som Forbrukertilsynet ga Lager 157 i fjor høst.

Økonomi24 har vært i kontakt med flere eksperter for å få deres vurdering på hva som har vært utslagsgivende i denne saken, og hva Markedsrådets beslutning betyr for næringslivets forhold til åpenhetsloven fremover.

Lager 157 har kommentert saken gjennom sin advokat CLP, les disse kommentarene nederst i artikkelen.

Hva betyr egentlig «gjentatte»?

– Det store spørsmålet i denne saken var om to brudd på åpenhetsloven faktisk er «gjentatte» nok til å utløse gebyr. Markedsrådet satte foten ned, og mente at Forbrukertilsynet ikke hadde god nok dekning i loven for å si at to ganger holder, sier Nicolai Skridshol i SANDS.

– Selv om Markedsrådet her landet på at Forbrukertilsynet gikk for hardt til verks, må ingen tro at man kan overse loven. Kort sagt: Få på plass gode rutiner for å håndtere informasjonskrav. Da unngår du dyre feilskjær og hodebry, legger Skridshol til.

Lager 157 avviste først informasjonskrav nummer to under henvisning til at henvendelsen ble fremsatt i forbindelse med skolearbeid, men Skridshol presiserer at dette ikke er et forsvar de kunne vente å vinne frem med.

– Alle som stiller spørsmål har samme rett til å få svar, uansett hvem som spør. Er det en organisasjon, en journalist eller en skoleklasse som lurer på hvor jeansene dine blir sydd? Da skal du svare. Dette handler om å ta ansvar og gi offentligheten innsyn, sier han.

Reagerte ikke på nivået på boten

Senioradvokat Sunniva Jacobsen Øyen i Hjort er enig i Skridhols poeng, og trekker frem en annen nyanse:

– At den som mottok informasjonskravet ikke visste at de hadde plikt til å besvare det, hadde ingen betydning. Det viser hvor viktig det er å gi grunnleggende opplæring til de ansatte, for et informasjonskrav kan i prinsippet rettes mot hvem som helst i virksomheten.

Hun understreker at det er en grunnleggende plikt i åpenhetsloven at bedriftene må besvare informasjonskrav. Åpenhet om arbeidsforhold og menneskerettigheter i produksjonslinjene skal legge til rette for forbrukermakt, og hvis spørsmål ikke besvares, fungerer ikke loven etter hensikten. Men hun trekker også frem et annet poeng som det vil være viktig for bedrifter å merke seg:

– Selv om resultatet denne gangen ble at overtredelsesgebyret falt bort, er det verdt å merke seg at Forbrukertilsynet mente 450.000 kroner var et passende nivå for ikke å besvare informasjonskrav. Dette er et høyt gebyr, noe som ikke ble kommentert av Markedsrådet. En bør derfor ikke anta at tilsynet vil legge seg på et lavere nivå i senere saker, slår hun fast.

Dette er ett av forholdene Lager 157, gjennom sin advokat, kommenterer nederst i artikkelen.

– Redd for signaleffekten

Marianne Støkken Pilgaard er director og advokat i PwC. Hun sier at selv om det er bra at Markedsrådet tydeliggjør hva som ligger i begrepet «gjentakende», og lar usikkerheten komme Lager 157 tilgode i denne saken, hever avgjørelsen terskelen for sanksjonering av brudd på åpenhetsloven. 

– Dette gjelder særlig fordi Lager 157 fikk veiledning og hjelp fra Forbrukertilsynet, men heller ikke da overholdt pliktene etter loven uten at tilsynet på nytt måtte involvere seg. Dessverre opplever jeg at Lager 157s situasjon hva gjelder etterlevelse av åpenhetsloven ikke er unik. Vi møter stadig virksomheter som syns det er vanskelig å navigere i kravene, at det er for mye jobb, eller som tar lett på det og tenker at det går bra ikke å gjøre så mye. Og mange virksomheter slipper nok unna også.

Pilgaard frykter derfor at Markedsrådets konklusjon kan bidra til å skape en uheldig signaleffekt.

– Avgjørelsen kan også leses slik at når man blir oppdaget, vil man først få hjelp og veiledning av Forbrukertilsynet, og så er det ikke før man eventuelt bryter loven og blir oppdaget en tredje gang at man må begynne å gjøre noe for å hindre at man blir sanksjonert. Dette er jeg redd kan bidra til å vanne ut lovens effekt, sier Pilgaard.

Fagforeningsaktivist ble drept

Framtiden i våre hender, som var de første til å klage inn Lager 157 til Forbrukertilsynet for brudd på åpenhetsloven tilbake i november 2023, er overfor Økonomi24 svært tydelige på at de er skuffet både over Markedsrådets beslutning i dette spørsmålet og Lager 157s fremferd generelt.

– Vår klage kom etter at vi kontaktet Lager 157 fordi en fagforeningsaktivist, Shahidul Islam, sommeren 2023 ble i drept utenfor en fabrikk som Lager 157 kjøpte varer fra. Til tross for langvarig dialog nekter Lager 157 å bidra til kompensasjon til enken, og til å sikre fagforeningsfrihet på fabrikken, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Denne klagen endte med at Forbrukertilsynet i januar 2024 påla Lager 157 å fremlegge opplysninger om hvorvidt selskapet hadde svart på informasjonskravet til Fremtiden i våre hender. Selskapet fikk samtidig veiledning om blant annet plikten til å gi informasjon.

 Så, i april 2024, fikk Forbrukertilsynet et nytt tips om at Lager 157 ikke hadde overholdt plikten til å gi informasjon etter åpenhetsloven, denne gang til en skoleklasse. Det var dette Forbrukertilsynet la til grunn som «gjentatte overtredelser» på åpenhetsloven.

– Hele reverseringen av Forbrukertilsynet sitt vedtak koker ned til at Lager 157 vinner frem på grunn av en «språklig usikkerhet» knyttet til begrepet «gjentatte overtredelser», og at Markedsrådet derfor mener det må skje en tolkning i favør av Lager 157. Men selv om Lager 157 nå slipper bot så gjenstår det faktum at selskapet har brutt loven to ganger, sier Bakken Riise.

Advokatene til Lager 157 svarer

Det er Advokatfirmaet CLP som har håndtert saken og klagen for Lager 157. Den muntlige behandlingen ble gjennomført av advokat Ine Møllegaard, mens ansvarlig partner på saken er advokat Kjetil Vågen. De har fått sitatene fra våre kilder til gjennomlesning, og advokatene svarer følgende:

«Markedsrådet konkluderte med at to overtredelser i dette tilfellet ikke oppfylte vilkåret 'gjentatte overtredelser'. Markedsrådet har gjort en grundig juridisk vurdering av temaet.

Lager 157 påklaget også i saken gebyrets størrelse, fordi Lager 157 mente at gebyrets størrelse var uforholdsmessig. Ettersom Markedsrådet frifant Lager 157 på annet grunnlag, ble overtredelsesgebyrets størrelse ikke behandlet i avgjørelsen.

Den konkrete hendelsen som Fremtiden i våre hender trekker frem er svært tragisk, og Lager 157 ønsker å uttrykke medfølelse med de pårørende. Fremtiden i Våre Hender sine konkrete spørsmål i den forbindelse er svart ut i tidligere kontakt med Lager 157.»