Bruker inkassobransjen momsgrep som «subsidier» ved kjøp av fordringer?

Skatteetaten melder om en økende trend til at kreditorer selger uoppgjorte krav til underkurs til inkassoselskaper. 

En slik praksis åpner en del mva-spørsmål som i verste fall kan koste staten tapte inntekter, og i utgave 4 av sin publikasjon Skatteinfo oppsummerer etaten problemstillingen slik:

«Etter Skatteetatens syn, ville en aksept av tapsføring ved salg av fordringer medføre et ytterligere tap for staten ved at verken avgiften på underkursen ved salget av fordringen eller en eventuell senere innbetaling fra debitor vil bli avgiftsberegnet (ettersom kravet som nevnt er et pengekrav og ikke lenger en fordring). Det er ikke er meningen med reglene at staten generelt skal subsidiere 20 % av differansen mellom pålydende og summen selger kan oppnå ved salg av en avgiftspliktig kundefordring.»

Tap på krav i mva-loven

Den som selger et uoppgjort krav til et inkassoselskap, får oppgjør umiddelbart. Inkassoselskapet får på sin side mulighet til å tjene penger også på kravets hovedstol. Skatteetatens bekymring ligger i at den som selger kravet – før kravet er endelig konstatert tapt – forholder seg korrekt til reglene om tap på krav i merverdiavgiftsloven.

Selger kan nemlig kun tapsføre en fordring når den anses som endelig tapt, og dersom den blir betalt likevel, må selger korrigere tapsføringen. Da vil en korreksjon i beregningsgrunnlaget gjøre at et tidligere avgiftsoppgjør må endres, hvilket strengt tatt innebærer at tidligere innberettet beløp for utgående merverdiavgift kan reduseres. 

Tapet skal likevel ikke redusere utgående merverdiavgift, men føres som en økning av inngående merverdiavgift i mva-meldingen i den terminen tapet er endelig konstatert. Dette henger sammen med at det er snakk om et fradrag ved skatteoppgjøret, og håndteres på samme måte etter merverdiavgiftsloven, skatteloven og regnskapsloven.

Så hvorfor frykter Skatteetaten at dette i praksis skal resultere i subsidier? Jo, for debitor/kjøper har fradragsrett for merverdiavgiften selv om hen ikke betaler kravet. Ettersom debitor/kjøper ikke har plikt til å tilbakeføre fradragsført inngående avgift selv om selger tapsfører kravet, innebærer tapsføringen et tap for staten.

Undrende inkassoaktører

Så er spørsmålet: I hvilken grad er dette egentlig «en økende trend» i inkassobransjen? Kredinor oppgir å være Norges ledende inkassoselskap, med et volum på 30 prosent av samlet utestående fordringsmasse og 15 prosent av nye saker til inkasso. Ifølge 2023-tall fra Finanstilsynet har de en markedsandel på 22 prosent (målt som andel av innkasserte midler).

– Dette er helt ukjent for oss, så dette har jeg ingen kommentar til, sier markeds- og kommunikasjonssjef Jon Berge i Kredinor kort og greit.

Hans konkurrent Intrum oppgir å være Norges største inkassoselskap (målt i volum), og de oppgir også å ha en markedsandel på rundt 30 prosent.

– Vi kjøper jo forfalte fordringer, men den klare majoritet, over 95%, av det vi kjøper er forfalte bank/finans-krav, typisk kredittkort, billån eller forbrukslån. For disse kravene eksisterer det ingen mva-problematikk, ettersom banker og finansinstitusjoner ikke driver avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftslovens forstand, sier pressesjef Eivind Evjen i Intrum

– For de resterende kravene hvor merverdiavgift kan være inkludert i hovedstolen, så er avgiftshåndteringen her et forhold mellom opprinnelig kreditor/selger og Staten, ved Skatteetaten, slår han fast.

Budskapet til selger

Det er altså vanskelig å se spor av den økende trenden hos Norges to største/ledende inkassoforetak, men så er det kanskje heller ikke de største og mest seriøse inkassoaktørene Skatteetaten er bekymret for. Og uansett later det til at Skatteetaten er enig i Evjens siste poeng: Den som selger en fordring må forholde seg korrekt til mva-reglementet.

Når fordringshaver velger å selge sitt krav – til underpris – til noen som tror de kan få skyldner til å betale, betyr det ikke at kravet er endelig konstatert tapt. Men fordi fordringen ble solgt «med rabatt», har selger uansett tapt en del av kravet. Skatteetaten har dermed fått følgende spørsmål: «Kan selger tapsføre merverdiavgiften på differansen mellom det hen selger fordringen for, og fordringens pålydende?»

Skatteetaten mener svaret er nei, og de viser blant annet til en dom i Borgarting lagmannsrett (19. desember 2008), samt i en klagesak:

«Tap som følger av kreditors (eller hans konkursbos) disposisjoner over (salg av) fordringer hvorunder disse selges til underpris, kan således ikke avskrives. Avgiftsgrunnlaget vil være det kjøperen betaler og er uavhengig av hvordan selgeren disponerer over eller fordeler pengene.»

Budskapet til inkassoselskap og debitor

Siden salg av fordring er en finansiell transaksjon som ikke utløser merverdiavgiftsplikt, vil selgers uoppgjorte krav forsvinne ut av avgiftssystemet og opphøre å være en avgiftspliktig kundefordring i samme øyeblikk som det blir solgt.

Dermed kan inkassoselskapet ikke tapsføre et eventuelt tap i sitt avgiftsoppgjør med staten. Motsvarende vil selskapet heller ikke være forpliktet til å beregne utgående merverdiavgift dersom det skulle ende opp med å få innbetalt mer enn det opprinnelig kravet lød på. Sett fra inkassoselskapet ståsted er fordringen nemlig ikke en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av.

For skyldner/debitor er virkningen av salget først og fremst at hen har fått en ny kreditor å forholde seg til. Inkassoselskapet vil ha samme rett som opprinnelig kreditor hadde, og overdragelsen legger derfor ikke andre eller større forpliktelser på debitor.

Du kan lese hele saken i Skatteinfo nr. 4 (side 8-9).