CSRD er ennå ikke gjeldende lov i Norge

EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering – populært kalt CSRD – har vært omtalt som «den største omleggingen av foretaksrapportering på flere tiår», men nå begynner noen å lure på om det nye regelverket er litt for stort for de fristene som er satt opp.

CSRD er et svært omfattende og krevende regelverk, og langt over tusen store norske foretak har investert store ressurser i å bli klar til å rapportere på standarden for regnskapsåret 2024. For at de skal være pålagt å gjøre det, må imidlertid loven tre i kraft før 1. januar 2025.

Høyre forventer «action»

Stortinget vedtok allerede tidlig i juni å gjøre CSRD til norsk lov, men over tre måneder senere har regelene altså ennå ikke trådt i kraft, og nå er det under 100 dager igjen til årsskiftet.

– Under behandlingen av saken var det et uttalt ønske at loven skulle innføres her til lands samtidig som i EU, hvor fristen var i midten av juli. Dette er ekstra viktig fordi det er en regel som handler om bedrifters finansrapportering, og de trenger en avklaring raskt for å ha tid til å gjøre nødvendige endringer i sine interne systemer, sier Høyres Heidi Nordby Lunde, som var saksordfører da CSRD-reglene ble behandlet og vedtatt i Stortinget.

– Selv om dette er et regelverk som foreløpig gjelder for et begrenset antall bedrifter, er det jo veldig store bedrifter det handler om, og de må foreta tilpasninger som ikke akkurat er gjort i en håndvending. I verste fall kan dette føre til at de risikerer å tape konkurranseevne overfor EU. Jeg forventer derfor at regjeringen nå følger dette opp og tar de grepene som må til for å gjøre reglene gjeldende, sier hun videre.

Også EU-landene somler

Dette er riktignok ikke regjeringens skyld alene. EFTA har ikke ferdigbehandlet sine undersøkelser av direktivet, som derfor ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Men også flere EU-land har somlet. 

Da fristen for å vedta reglene utløp 6. juli, hadde bare en tredjedel av dem vedtatt loven. Så, den 18. juli, ble Ursula von der Leyen gjenvalgt, og da skjønte til og med etternølerne at loven ikke ville koke bort i kålen. Dermed hev noen flere land seg rundt og vedtok de nødvendige reglene, og innen utløpet av juli var halvparten av EU-landene i mål.

Selv da hadde imidlertid Belgia, Hellas, Malta, Portugal, Østerrike (og Island) ikke engang begynt forberedelsene. Det melder i hvert fall advokatfirmaet Ropes & Gray, som følger EU-landenes CSRD-implementering i samarbeid med en rekke ledende europeiske advokatselskaper (herunder Thommessen i Norge).

EØS ligger bakpå

Denne rapporten avslører betydelig «strekk i laget» for EØS-landene: Mens Liechtenstein og Norge allerede har vedtatt regler, hadde Island ved inngangen til august ikke engang gjennomført innledende konsultasjoner. 

Faktisk har Liechtenstein gått hakket lenger enn Norge – der i gården bestemte de seg nemlig for å implementere reglene i lovverket med virkning allerede fra 1. juli i år, uansett hva EFTA lander på. Det overrasker ikke Lunde:

– Liechtenstein lever jo av sin finanssektor, og derfor er de som nasjon helt avhengig av å bli fullharmonisert i regelverket på dette området. Men eksempelet deres viser jo at vi som EØS-land har mulighet til å være litt mer frempå – kanskje særlig i saker som dette, hvor det egentlig ikke er så stor uenighet, sier hun.

Vil Vedum «ta en Liechtenstein»?

Det største usikkerhetsmomentet i denne saken, later altså til å være om EFTA rekker å innlemme CSRD i EØS før årsskiftet. 

EØS-komiteen har møter annenhver måned, men det som vedtas der, trer ikke i kraft før det undertegnes av alle de tre landene – og i disse vedtakene er det ikke lov å ta forbehold om at den lovgivende forsamlingen stiller seg bak. 

Det betyr at Norges komitemedlemmer ikke kan si «dette gjør vi, forutsatt at det er greit for Stortinget». Akkurat i dette tilfellet ville ikke det vært nødvendig for Norges del, siden reglene allerede er vedtatt i Stortinget. 

Fordi Island er kommet så kort i sin prosess, ser det derimot svært dårlig ut for at de kan bidra til å få CSRD innlemmet i EØS på denne siden av nyttår.

Hva venter de på?

Så bør da finansminister Vedum gjøre som Liechtenstein, og implementere det vedtatte regelverket i norsk lov? Det kan nok være akkurat det som er i gjære, for i Finansdepartementet later de ikke til å være bekymret over at årsskiftet nærmer seg:

– Som varslet i lovproposisjonen tar departementet sikte på at de nye reglene om bærekraftsrapportering innføres i tråd med overgangsreglene i direktivet. Det innebærer at de nye reglene vil gjelde fra og med regnskapsåret 2024 for de største noterte foretakene, sier spesialrådgiver Ole Berthelsen i Finansdepartementets kommunikasjonsenhet på spørsmål fra Økonomi24.

Da blir spørsmålet kanskje heller som følger: Hvis det uansett virker urealistisk at CSRD skal bli en del av EØS før nyttår, hva er det da Vedum & co egentlig venter på?