EU-parlamentet skal hastebehandle klokkestopping
EU-parlamentet bestemte i dag å hastebehandle «stop-the-clock»-forslaget fra EU-kommisjonens Omnibus I. Endelig votering skjer allerede torsdag 3. april, og kan blant annet sikre to års CSRD-utsettelse for 1100 norske selskaper.
En del av Omnibus I-pakken, som EU-kommisjonen fremla i februar, var å utsette den trinnvise innføringen av bærekraftsrapporteringsdirektivet CSRD i to år.
Dette skulle gjelde foretak som ellers ville blitt rapporteringspliktige etter CSRD i 2026 og 2027 (bølge to og tre), og i dag stemte EU-parlamentet over om dette forslaget skulle hastebehandles.
Behandles allerede på torsdag
Med 427 stemmer for, 221 mot og 14 avholdende, var det nettopp dette som ble vedtatt: Utsettelsesforslaget tas opp til votering allerede torsdag denne uken (3. april). Den avstemmingen vil da også gjelde CSDDD-reglemene, hvor det er foreslått å utsette implementering og anvendelse av aktsomhetsvurderinger for de største selskapene i ett år.
Annonse
– Dersom parlamentet godkjenner forslaget, trenger reglene i praksis bare formell godkjenning i Rådet for å tre i kraft, ettersom Rådet allerede har godkjent Kommisjonens forslag uten endringer, sier Sara Wilsgaard, Fagansvarlig Bærekraft i Regnskap Norge.
– Forslaget handler i prinsippet om å kjøpe seg tid mens det jobbes videre med forslaget om å heve størrelsesgrensene for rapporteringsplikt etter CSRD permanent. Dette vil i tilfelle redusere antallet foretak som omfattes av direktivet med 80 %, sier Karen Kvalevåg, adm. direktør i Revisorforeningen.
To års utsettelse for 1100 norske foretak
Bærekraftsrapporteringsdirektivet er gjennomført i norsk lovgivning. Den trinnvise innføringen av bølge en, to og tre er regulert i forskrift, mens de permanente reglene om størrelsesgrenser og rapporteringskrav er fastsatt ved lov. Det å «stoppe klokken», som det her er snakk om, kan dermed fastsettes ved forskrift, noe som ifølge Kvalevåg bør kunne gjøres raskt.
Derimot må det lovendring(er) til for at de andre endringene som måtte komme fra EU skal gjelde her hjemme, men som Økonomi24 skrev 21. mars, har Finansminister Jens Stoltenberg allerede forsikret at vedtakene i EU vil bli gjennomført raskt også i norsk lovgivning.
– Dette betyr at norske virksomheter kan forberede seg på at de omfattes av forslaget som nå behandles i Parlamentet, sier Wilsgaard.
Annonse
– I første omgang vil rundt 1 100 norske foretak som etter gjeldende lovgivning ville blitt rapporteringspliktige i bølge to og tre (i 2026 og 2027), få utsatt plikten i to år. Blir også resten av forslaget fra EU-kommisjonen vedtatt, så vil brorparten av disse foretakene bli permanent unntatt fra plikten til å utarbeide bærekraftsrapport, sier Kvalevåg.
