Nå skal EFRAG kutte i ESRS – og det i ekspressfart
EFRAG skal redusere antall obligatoriske datapunkter i ESRS, men uten at ambisjonsnivået i CSRD svekkes. Fristen er 31. oktober.

Europakommisjonen har bedt European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) om å gå i gang med et omfattende arbeid for å forenkle det første settet av europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS).
ESRS er de detaljerte standardene som virksomheter må bruke for å oppfylle rapporteringskravene i CSRD. ESRS definerer hva som skal rapporteres, hvordan rapporteringen skal struktureres, og hvilke nøkkeltall og indikatorer som må med, slik at rapporteringen blir sammenlignbar på tvers av selskaper og land.
Oppdraget er gitt av kommissær for finansielle tjenester og foreningen for sparing og investering, Maria Luís Albuquerque, og skal bidra til å sikre at selskapene får et mer brukervennlig og effektivt rapporteringsregime.
Kommissæren er særlig opptatt av å fjerne datapunktene som anses minst viktige for bærekraftsrapportering for allmennheten, å prioritere kvantitative datapunkter fremfor narrativ tekst, samt å skille tydeligere mellom obligatoriske og frivillige datapunkter.
Fragen Sie, was EFRAG ist?
EFRAG er Kommisjonens tekniske rådgiver under direktivet for bærekraftsrapportering i selskaper (CSRD). Nylig holdt Albuquerque en tale til EFRAG, og utdrag av denne er publisert på EFRAGs nettsider.
Her la kommissæren vekt på at det nye mandatet skal «vesentlig redusere antall obligatoriske datapunkter» i ESRS, og samtidig klargjøre og forbedre eksisterende bestemmelser.
Hun understreket at dette arbeidet haster, ikke minst i lys av de «nåværende ekstraordinære omstendighetene». Hun pekte på at selskapene selv, samt brukere av bærekraftsrapportene, må trekkes tett inn i prosessen.
Skal gjøre den praktiske gjennomføringen enklere
Målet er å fjerne rapporteringspunkter som er mindre vesentlige, unngå unødvendig bruk av tid og ressurser, og samtidig bevare ESRS’ interoperabilitet med globale rapporteringsstandarder. Sistnevnte betyr at ESRS skal kunne fungere sammen med andre internasjonalt anerkjente rammeverk uten å skape motstridende krav eller unødvendig dobbeltarbeid for selskapene.
Forenklingen av ESRS anses som kritisk av flere grunner. For det første vil et tydeligere skille mellom obligatoriske og frivillige datapunkter gi selskapene bedre overblikk over hvilke opplysninger de faktisk må levere.
For det andre vil klargjorte regler om vesentlighetsvurdering gjøre at man kan rapportere mer presis og beslutningsrelevant informasjon. Hensikten er å beholde et høyt ambisjonsnivå for bærekraftsrapportering, men unngå at den praktiske gjennomføringen blir for krevende.
Ifølge brevet fra kommissæren skal EFRAGs revisjon «gi tydeligere instruksjoner om hvordan vesentlighetsprinsippet skal anvendes, for å sikre at foretakene kun rapporterer vesentlig informasjon. Det skal også redusere risikoen for at tilbydere av attestasjonstjenester utilsiktet oppfordrer foretak til å rapportere informasjon som ikke er nødvendig, eller bruker unødvendige ressurser på vesentlighetsvurderingen.»
Ber om fleksibilitet, til tross for stramme tidsfrister
Albuquerque har vært klar på at Kommisjonen stoler på EFRAGs kapasitet til å levere de nødvendige forenklingene innenfor en stram tidsplan, og hun ber dem om å starte prosessen med å utarbeide et slikt teknisk råd så snart som mulig.
Videre påpeker hun viktigheten av EFRAGs allerede etablerte prosesser, men ber om fleksibilitet for å kunne overholde fristen: «Under de nåværende ekstraordinære omstendighetene er det avgjørende at vi raskt kan levere på våre forpliktelser om å forenkle rapporteringsreglene for selskapene.»
Og det ekstraordinære kommer tilbake bare et par linjer senere: «Under de nåværende ekstraordinære omstendighetene ber vi imidlertid om at dere tenker innovativt og utformer konkrete steg for utviklingen av dette rådet, som tar hensyn til den nevnte tidslinjen samtidig som det sikres forventet nivå av dokumentert kvalitet.»
I brevet setter Albuquerque en foreløpig frist for EFRAGs tekniske råd til 31. oktober 2025, slik at de reviderte standardene kan vedtas i tide til rapportering for regnskapsåret 2027. Eventuelt kan selskapene velge å benytte de forenklede standardene allerede fra 2026 dersom de ønsker det.
Prinsippene i CSRD skal ivaretas
Et annet moment er behovet for å lære av «erfaringene fra den første anvendelsen av ESRS». Selskapene som allerede rapporterer fra regnskapsåret 2024, vil kunne gi verdifulle innspill om hva som bør forenkles.
På sin nettside understreker EFRAG at de vil jobbe for å beholde hovedprinsippene og ambisjonene i CSRD, slik at de reviderte standardene fortsatt gir meningsfull informasjon om bærekraft for relevante beslutningstagere.
Patrick de Cambourg, leder for EFRAG SRB (Sustainability Reporting Board), tar utfordringen på strak arm:
«EFRAG er fullt ut på linje med målet om å forenkle og forbedre det første settet med ESRS for å sikre at de forblir praktiske, effektive og proporsjonale. Ved å bygge på erfaringene til førstebølgeselskapene vil vi forenkle standardene for å støtte selskaper i å levere meningsfull og beslutningsrelevant bærekraftsinformasjon, samtidig som vi opprettholder ambisjonsnivået i CSRD», sier han i EFRAGs melding.