De børsnoterte gir stadig mer klimainformasjon i regnskapene

Eksempelvis ble lovendringer om bærekraftsrapportering vedtatt i Norge i juni 2024, og kravene vil tre i kraft for årsregnskap som avsluttes 31. desember i år (eller senere). Lovendringene i regnskapsloven for bærekraftsrapportering innebærer at EUs bærekraftsdirektiv (CSRD, Corporate Sustainability Reporting Directive) blir en del av norsk lov.

Har analysert mer enn 60 årsrapporter

EYs gjennomgang av 2023-årsregnskapene til drøyt 60 selskaper notert på hovedlisten på Oslo Børs – den såkalte Praksisundersøkelsen – viser at selskapene gir stadig mer klimainformasjon i regnskapene.

– De børsnoterte selskapene gir mer selskapsspesifikk informasjon om klima sammenlignet med tidligere. Praksisundersøkelsen viser at flere selskaper nå analyserer klimarelaterte risikoer og muligheter, sier Steinar Kvifte i EY, som er partner og leder for Corporate Reporting, EY Norden.

Både IFRS og ESRS (European Sustainability Reporting Standards) stiller krav til kobling av bærekraftsinformasjon utenfor regnskapet og informasjonen som gis i regnskapet. 

– For regnskapsrapporteringens del omfatter dette for eksempel vesentlighetsvurderinger om hvordan klima og andre usikkerhetsfaktorer påvirker selskapets regnskap, og noteopplysninger om klimaforutsetninger og andre kilder til estimatusikkerhet som påvirker selskapets eiendeler og forpliktelser, sier Kvifte. 

Flere sier lite og ingenting

I Praksisundersøkelsen er det mange eksempler på hva Kvifte kaller selskapsspesifikk informasjon om klima. Fortsatt ser han og kollegene at klimainformasjonen som gis i og utenfor årsregnskapene ofte er lite spesifikk, men heller av generisk karakter. 

– Den sier lite eller ingenting om det aktuelle selskapets klimaeksponering og hvordan klima påvirker regnskapet. Derfor har vi undersøkt og foretatt en skjønnsmessig vurdering av klimainformasjonen i årsregnskapet til å være enten «spesifikk» eller «generell». 

For å kvalifisere som spesifikk informasjon i denne analysen må selskapet ha identifisert en klimarisiko og angitt mer eller mindre konkret hvordan den har påvirket regnskapet – eller kan gjøre det. 

– Når det gjelder innhold av spesifikk karakter, så vi den største utviklingen mellom 2021 og 2022. Mens tre av ti selskaper i 2021 ga selskapsspesifikk klimainformasjon, gjorde nesten dobbelt så mange det i 2022-regnskapene, sier Kvifte. 

I 2023-rapportene registrerer EY at det var en økning på 7 prosentpoeng i andelen selskaper som ga klimainformasjon, mens andelen som ga spesifikk informasjon var stabil sammenlignet med året før. Kvifte håper og tror at disse vil gi mer spesifikk informasjon allerede neste år. De som har gitt mest informasjon så langt er også de som mest påvirker og påvirkes av klima. 

Energi og industri gir mer informasjon

– De siste årene har selskapene som ga spesifikk informasjon stort sett vært i energisektoren og industrisektoren. Eksempler på spesifikk informasjon som ble gitt inkluderer råvarepriser, som olje, gass og elektrisitet, samt også priser på utslippskvoter, og hvordan disse påvirker selskapenes regnskaper, sier han. 

I undersøkelsen trekker EY frem en håndfull selskapers rapportering, også utenfor de nevnte sektorene. I undersøkelsen kan vi lese at Storebrand omtalte flere områder med klimarelatert risiko og ga en kvalitativ beskrivelse av hvilke eiendeler som var utsatt, så vel som hvordan risikoen er håndtert. 

Eksempelvis beskriver selskapet hvordan klimarelatert risiko kan påvirke verdsettelsen av eiendom i form av nødvendige påkostninger på bygningsmassen for å tilpasse seg utslippskrav og energieffektivitet, men også fysisk risiko som ekstrem nedbør og oversvømmelse. 

Praksisundersøkelsen trekker også frem hvordan Yara analyserer risiko og muligheter basert på scenarioene fra IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change). Gjødselskonsernet opplyser også om konkrete forhold som påvirker regnskapet, inkludert nedskrivningsvurderinger og levetid på eiendeler, regnskapsføring av offentlige tilskudd, utslippsrettigheter i EU, miljø- og fjerningsforpliktelser og utslippskvoter.

Orkla, hvor EY er revisor, redegjør i årsregnskapet for hvordan klimarisiko påvirker regnskapet gjennom økte råvarepriser og risiko for å ikke få tilgang til nødvendige råvarer til å produsere sine produkter. 

Man kan lese i undersøkelsen at Orkla også opplyser om karbonprising og utgifter, og selskapet oppga beløpet for initiativer og investeringer som ble knyttet opp mot målet om å redusere 70 prosent av utslipp fra egen virksomhet innen 2030.

Et annet eksempel som trekkes frem er Aker Solutions. De analyserer ulike scenarier, og opplyser om at levetiden til eiendelene innen olje og gass kan bli kortere – og avskrivningene større.