Dette klager næringslivet på etter to år med åpenhetsloven

I slutten av januar offentliggjorde Barne- og familiedepartementet KPMGs rapport om næringslivets erfaringer med åpenhetsloven, som Økonomi24 har omtalt tidligere. I dag bringer vi også nyheten om at næringslivet etterlyser forenklinger av loven. 

Det overordnede inntrykket i rapporten er at bedriftene støtter opp om åpenhetslovens intensjoner, og mener kravene som stilles er klare og hensiktsmessige. Likevel er det flere innvendinger. I avsnittet «Virksomhetenes utfordringer i etterlevelse av lovkravene» har KPMG samlet konkrete tilbakemeldinger fra bedriftene de har intervjuet. Fellesnevnerne er:

• Spørreskjemaene fra kundene er altfor mange og altfor lange

• Det gjøres ikke reelle risikovurderinger, men sendes like spørsmål til alle leverandører

• Internasjonale leverandører svarer ikke sine små norske kunder

• Det er umulig å kartlegge leverandørkjeden i detalj

• Regelverket bør være likt som i EU

Byrdefulle og meningsløse spørreskjema

Praksisen med spørreskjemaer er blant faktorene som har gjort at mange virksomheter har opplevd arbeidet med åpenhetsloven som byrdefullt og tidvis meningsløst. Dette gjelder særlig i de tilfellene hvor en virksomhet mottar mange spørreskjemaer hvor det kreves tilpassede svar, skriver KPMG:

«Inntrykket til virksomhetene som svarer ut spørreskjemaene er at de sjeldent blir brukt med hensikt om å innhente ytterlige informasjon om identifisert risiko, men heller bærer preg av å være en papirøvelse som i liten grad blir fulgt opp av de som etterspør informasjon.»

En av bedriftene skriver følgende:

«Majoriteten av henvendelsene vi får er spørsmål om generell ESG-informasjon. Vi ser særlig at små- og mellomstore bedrifter sender ut generelle ESG-skjemaer til sine leverandører. Her har vi fått flere hundre henvendelser, skjemaene kan være lange, fra 20-100 spørsmål, og de er gjerne utarbeidet av en konsulent eller et regnskapsfirma.»

Ingen reell risikokartlegging

Bedriften over skriver at spørreskjemaene i liten grad fremstår som å være basert på risikokartlegging, slik loven forutsetter, og at kundene i stedet spør om informasjon som allerede er tilgjengelig på nettsidene deres: 

«Vi mener det er uheldig at SMB-kunder skal bruke ressurser på å sende ut slike skjemaer. Det er tidkrevende og koster penger, uten å egentlig generere noe vesentlig informasjon for selskapet.»

I stedet brukes verdifulle ressurser på rent papirarbeid, uten at verden blir et bedre sted, sier bedriften:

«Mange virksomheter har knapphet på bærekraftsressurser, og her legger man potensielt beslag på mye ressurser som generer hovedsakelig papirarbeid og ikke fører til lavere risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter.»

Store og internasjonale svarer ikke

Flere virksomheter har negative erfaringer med oppfølging av leverandører i andre land uten tilsvarende lovverk, skriver KPMG. Dette gjelder særlig når den norske bedriften er en liten kunde hos store internasjonale leverandører – og derfor har begrenset innflytelse til å skape endringer. Som en intervjuet bedrift sier:

«Vi har prioritert store internasjonale leverandører pga. risikovurderinger, samt omfang av informasjonsinnhenting. Det er vanskelig å få leverandører til å fylle ut slike skjema. Mange velger å henvise til egne policyer og dokumenter. Vi savner myndighetskrav på hvordan og hvilken info som skal hentes.»

En annen bedrift sier at det er praktisk umulig å hente inn nøyaktig informasjon i hele verdikjeden:

«En utfordring er kravet om å undersøke alle ledd i leverandørkjeden, helt ned til uttak av råmaterialer. Dette er per nå ikke mulig.»

«Vi opplever utfordringer med å få våre leverandører og hele leverandørkjeden til å være delaktige og følge opp hva vi forventer og er forpliktet til å gjennomføre. Det kan oppleves lettere å kutte samarbeid med leverandører enn å bruke ressurser for å forbedre og motivere leverandører», skriver en tredje bedrift.

KPMG skriver at flere har uttrykt et ønske om å få betingelser som ligner mest mulig på EUs, og mener ethvert ekstra krav i Norge kan innebære en belastning for norske virksomheter.

LES OGSÅ: Rørleggerentreprenørene etterlyser forenkling av åpenhetsloven