Finanstilsynets prioriteringer for 2024-regnskapene

Ole Marius Kaarigstad, senior manager i PwC, delte nylig innsikt i Finanstilsynets prioriteringer for 2024 under revisjons- og konsulentselskapets Børsforum. 

– Finanstilsynets prioriteringer er i praksis en kortversjon av prioriteringene som kommuniseres av ESMA. I år ser vi nye krav, spesielt innen finansiell rapportering og bærekraftsrapportering, uten at det betyr at de slutter å se på tidligere fokusområder, sa Kaarigstad.

Finansiell rapportering

Finanstilsynet har oppdatert sine krav til finansiell rapportering for 2024. Fokusområdene som Kaarigstad trakk frem inkluderer blant annet:

• Leverandørfinansiering og lånevilkår: Nye krav om mer detaljerte noter knyttet til likviditet. Selskapene må oppgi informasjon som hjelper leserne å forstå sannsynligheten for eventuelle brudd på lånebetingelser (Covenants) og hvordan eventuell leverandørfinansiering (reverse factoring) er håndtert i regnskapet.

• Bruk av skjønn: Større krav til å spesifisere estimater og kritiske vurderinger i regnskapet. Dette inkluderer selskapsspesifikke beskrivelser, hvor generalisert informasjon bør unngås. Kaarigstad understreker at dersom et estimat diskuteres på styrenivå, bør det også fremheves i regnskapet.

• Kontantstrømoppstillinger: Tilsynet har varslet at de vil vurdere kvaliteten på rapporteringen, med fokus på korrekt presentasjon av kontantstrømmer som enten brutto eller netto beløp.

Bærekraftsrapportering

2024 markerer første året med krav under Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Kaarigstad sier at tilsynet i første omgang vil være opptatt av de mer grunnleggende vurderingene foretakene gjør, som hvordan de vurderer vesentlighet og hvordan de avgrenser enheten det rapporteres for. 

Kaarigstad trakk også frem taksonomirapporteringen som et viktig fokusområde, særlig med vekt på følgende forbedringsområder:

• Rapporteringsoppsett: Finanstilsynet har uttrykt misnøye med hvordan selskaper tidligere har håndtert rapporteringsmaler. Selskapene må bruke de etablerte malene, uansett om det er lite å rapportere.

• Avstembarhet: Tilsynet krever at bærekraftsrapporteringen skal ha en tydelig sammenheng med det finansielle regnskapet. Dette innebærer konsistens og en «rød tråd» gjennom hele rapporten, noe som kan oppnås ved hjelp av tabeller som spesifiserer tallene og hvor disse kommer fra.

ESEF-rapportering

ESEF (European Single Electronic Format) forblir et viktig fokusområde for Finanstilsynet.

• Krav til kvalitet: Tilsynet forventer at ESEF-rapporten gjennomgås og godkjennes av styret, på lik linje med det ordinære årsregnskapet. Ifølge Kaarigstad kan mange bekymringer løses ved å etablere tydelige rutiner for korrekt tagging og kvalitetssikring.

• Kompetanse og ressurser: Forbedret kompetanse og prioritering av tid er nødvendig for å møte kravene. Kaarigstad påpeker at prosessen ofte avhenger av en enkelt «ESEF-guru» i selskapet, men understreker at det bør være en bredere forankring i organisasjonen.