Gir bedrifter rett til renter fra staten dersom de vinner frem i klagesaker (og vice versa)
En ny forskrift fra Næringsdepartementet gjør at foretak som betaler en bot for brudd på konkurranseloven, kan få renter på beløpet hvis boten senere frafalles. Forskriften gis tilbakevirkende kraft, men det påvirker bare én sak.
– Nå slår vi fast at dersom foretak vinner frem i en klage på overtredelsesgebyr, så skal staten betale renter på det som er betalt inn. Dette vil kunne gjøre konkurranseloven mer effektiv ved å gi foretakene et sterkere insentiv til å betale innen forfall, sier næringsminister Cecilie Myrseth i pressemeldingen om en ny forskrift.
1. januar 2023 ble det nemlig innført en ny regel om beregning av renter på overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven. Den gir adgang til å kreve renter fra foretak som ikke betaler gebyr i tide, men i etterkant oppsto det uklarhet om også staten har plikt til å betale renter hvis gebyret eventuelt skal tilbakebetales til foretaket.
Gjelder bare én sak
Denne nye forskriften gir derfor klarere regler om foretakenes plikt til å betale renter hvis overtredelsesgebyr ikke betales i tide, og den gjør det også klart at staten har plikt til å betale renter ved tilbakebetaling av et gebyr dersom det helt eller delvis oppheves av Konkurransetilsynet, Konkurranseklagenemnda eller domstolene.
Siden den opprinnelige regelen trådte i kraft 1. januar 2023, har regjeringen av hensyn til likbehandling gitt den nye forskriften tilbakevirkende kraft til samme dato. På forespørsel til Konkurransetilsynet får Økonomi24 opplyst at den såkalte prisjegersaken – hvor Coop, Norgesgruppen og REMA er ilagt overtredelsesgebyrer på til sammen 4,9 milliarder kroner – er den eneste saken hvor Konkurransetilsynet har ilagt gebyr i denne perioden.
Siden ingenting i kommunikasjonen fra dagligvarekjedene tyder på noe annet enn at de kommer til å kjøre denne saken til topps i rettsapparatet, er det naturlig å regne med at ingen av de tre vil betale denne boten med det første. Etter hva Økonomi24 forstår, er det imidlertid vanlig praksis for foretak å be om betalingsutsettelse dersom de vurderer å ta saken inn for Konkurranseklagenemnda eller domstolene.