Grepene som gjør selskapet attraktivt i en IPO

Veien til børsnotering er ofte like krevende som målet er attraktivt. En børsnotering eller IPO (Initial Public Offering) innebærer ikke bare å hente inn kapital – det er en strategisk beslutning som krever planlegging, forankring og grundig arbeid. 

Hvordan komme gjennom prosessen og lykkes med målsettingene? Vi har snakket med Direktør Kristoffer Jebsen, Direktør Vidar Stjern Nordtømme og Partner Owen Lewis i PwC, som deler sine erfaringer og råd om prosessen fra idé til notering. 

Dette er andre artikkel i en serie om forberedelser til børsnotering, den første finner du her. 

Hvorfor vurderer selskaper en børsnotering?

Jebsen sier at det er flere motiver som kan ligge bak en IPO:

• Ny vekst: Bedre tilgang på kapital for å finansiere geografisk ekspansjon, lansering av nye produkter eller oppkjøp.

• Eierskifte: Private equity-selskaper ønsker ofte å selge seg ned. Gründere kan ønske å realisere deler av verdiene, men samtidig beholde en andel.

• Refokusering: Noen skiller ut deler av virksomheten og børsnoterer den som selvstendig enhet.

• Styrking av merkevare og posisjon: En børsnotering gir ofte økt synlighet og kan tiltrekke nye talenter og forretningsmuligheter.

– Det er mange kommersielle aspekter ved en IPO. Noen ønsker en exit, andre vil beholde kontrollen, og for noen er tilgang på kapital avgjørende. Uansett er det en stor strategisk beslutning som må forankres i selskapets reelle behov, sier Jebsen.

Den strategiske vurderingen – hva er riktig for oss?

Første steg er å definere hva som er best for å oppnå målene til selskapet og eierne. En IPO bør da vurderes med andre alternativer for å hente kapital eller endre eierstrukturen, som salg til industriell aktør eller videre drift med private eiere.

– Typisk starter man med å vurdere om børsnotering faktisk er riktig. Skal vi gjøre M&A, hente inn en partner eller gå på børs? Målet er å finne en løsning som har størst sannsynlighet for å lykkes og som maksimerer verdiene, forklarer Jebsen.

Han sier det er et knippe nøkkelspørsmål du bør stille:

• Hva ønsker vi å oppnå med en børsnotering?

• Hvilken eierstruktur passer oss – og hvordan vil det påvirke selskapets fremtid?

• Har vi en klar plan for videre vekst og forretningsutvikling som er troverdig og som vil kunne tiltrekke seg investorer?

Forberedelsesfasen: Strategisk og kommersiell avklaring

Hvis man lander på at man ønsker å gjøre en IPO, deler Jebsen prosessen grovt inn i tre faser: Forberedelse, gjennomføring og livet som notert selskap. 

– Forberedelsene begynner med en strategisk og kommersiell avklaring: Hvor står selskapet i markedet, hvor sterk er posisjonen, hva er det unike med forretningsmodellen og hvor sterkt er markedet de opererer i? 

– Jo mer man klarer å konkretisere dette, desto mer av verdien får man i verdsettelsen. Til dette trenger dere å utarbeide en troverdig forretningsplan (3–5 år) knyttet til konkrete KPI-er og det underliggende markedet. Den bør være tydelig og lett å forstå, sier han. 

Viktigheten av en tydelig «equity story»

Punktene over oppsummeres i en equity story, eller verdiforslaget til selskapet. Overordnet er det historien om hvordan investorene skal tjene penger på investeringen sin. For at investorer skal vurdere og bli tiltrukket til aksjen din, må de enkelt kunne forstå selskapets nåværende posisjon og fremtidsmuligheter. 

– For at folk skal investere i aksjen, må de ha en klar oppfatning av hvem du er, og hvordan du tjener penger og hvordan du skal skape avkastning for aksjonærene. Jo enklere og tydeligere du formidler dette, desto lettere er det for dem å ha en mening om aksjen, sier Nordtømme.

Han sier at det er minst fire suksesskriterier for en overbevisende equity story:

• Marked og trend: Vis at selskapet opererer i et marked med vekstmuligheter eller sterke underliggende megatrender.

• Bevist forretningsmodell: Dokumenter at dere har en løsning eller produkt som kunder allerede kjøper – og at det er potensial for videre utvikling.

• Troverdig vekstplan: Underbygg påstander med tall, kundekontrakter og relevante KPI-er. 

• Transparent fortelling om hvordan selskapet skal skape verdi for aksjeeierne. Er det et vekst- eller utbytteselskap? Skal eventuelle overskutt distribueres eller reinvesteres?

– Tillitt til selskapet og equity story er viktig. Unngå å love for mye – det er bedre å levere mer enn du har lovet, enn omvendt, skyter Jebsen inn. 

Valg av investorer og oppbygging av en balansert aksjonærbase

En vellykket notering og etterfølgende likviditet i aksjen krever ofte en blanding av kortsiktige investorer (som sikrer likviditet) og langsiktige støttespillere (som gir stabilitet og bidrar til utvikling over tid).

– For at de langsiktige skal ville være med, må de vite at aksjen har likviditet. Samtidig trenger du ofte mer kortsiktige investorer for å sikre nettopp denne omsetningen. Det er en balansegang som ofte må planlegges i god tid, sier Lewis. 

Investorer har ulike mandater og ulike fokusområder og vil dermed tiltrekkes av ulike equity stories. Noen ønsker stabile dividender, noen vekst. Noen investorer har et kortsiktig mandat eller er aktive, mens andre er langsiktige eller passive. 

Å tiltrekke seg en balansert investorbase er noe selskapet selv kan påvirke, særlig med litt planlegging, sier han: 

• Tidlig dialog: Begynn å snakke med potensielle investorer i god tid før selve noteringen. Lytt til potensielle investorer og tilpass strategien og equity storyen ved behov. Dette bygger relasjoner, tillit og kan gi nyttig feedback på strategien deres. 

• Tydelig «equity story»: Vis hvordan selskapet skaper – og skal fortsette å skape – verdi.

• Aktiv markedsføring av caset: Sett av tid og ressurser til å gjøre selskapet kjent i relevante investormiljøer og holde kontakten.

Synliggjør ledelsen – og få på plass gode insentiver

Videre i forberedelsesfasen er det viktig å synliggjøre god ledelse og organisering. Dere bør kunne svare ja på spørsmålet om selskapet har et solid lederteam som kan levere på verdiforslaget som markedsføres i IPO’en.

Når man har forsikret seg om at det kommersielle er på plass, bør man vurdere hva man må gjøre for å oppfylle de formelle kravene til å være børsnotert gjennom en IPO readiness-vurdering, slik vi omtalte i den første artikkelen i denne serien. Dernest følger en vurdering av hvorvidt insentivstrukturer bør justeres for å sikre at ledelsen har sammenfallende interesser som de nye aksjonærene. 

– Jo mer forberedt du er, desto mer kontroll har du over selve IPO-prosessen. Hvis management plutselig får beskjed om at «nå skal vi børsnoteres», blir det tyngre for både CFO og CEO å balansere daglig drift med alt som må på plass for en IPO, sier Lewis.

I tillegg kommer gjennomgang av rapportering, internkontroll og annet, som vi vil se på i senere artikler.