Gründersatsing uten forenklinger

Venstres næringspolitiske talsmann Alfred Bjørlo er ikke nådig mot regjeringens gründermelding, som næringsminister Cecilie Myrseth la frem fredag:

– Var dette alt?? Av regjeringens såkalte 53 «konkrete» tiltak er det 10 vurdere, 7 styrke, 6 legge til rette, 5 samarbeide om et eller annet diffust, 4 videreutvikle og 1 av hver av kartlegge, gå gjennom, videreføre, evaluere, legge frem og utarbeide. I tillegg er det flere gamle løfter og tiltak som resirkuleres som nye, sier Bjørlo.

Han mener meldingen betyr at hele grunder-Norge har blitt holdt for narr av regjeringen. 

– Tusenvis av folk over hele landet har stilt opp på høringsmøter og sendt innspill i en oppriktig tro på at regjeringen vil lytte til hva de har å si. De er fortvilte over en gründerfiendtlig skatte- og næringspolitikk som gjør at grûndere og investorer rømmer fra Norge, og hvor vi sakker akterut internasjonalt i skremmende tempo. 

– Nå får de klar beskjed fra regjeringen: Ingenting vil bli endret – alt blir som før – og regjeringens skattepolitikk står fast uten endringer, sier Bjørlo.

Gode intensjoner, men...

Entusiasmen er ikke større hos Regnskap Norge, som lenge har ivret for å redusere byråkrati og skjemavelde for norsk næringsliv:

– Vi savner større omsorg for landets små og mellomstore bedrifter. Løftene i Hurdalsplattformen om forenkling av administrative byrder må bli til handling, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge.

– Det er gode intensjoner i stortingsmeldingen som ble lagt frem. Samtidig er det god grunn til å etterlyse mer konkret oppfølging av regjeringens målsetting i Hurdalsplattformen, om enklere hverdag for landets små og mellomstore bedrifter. Det holder ikke bare å gjenta «redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer», sier Aale-Hansen videre.

Han viser til at regjeringen ikke bare har forpliktet seg til å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025, men også til å vurdere om små selskaper kan få spesielle tilpasninger eller unntak når nye reguleringer utredes. Dette siste ser han lite til i regjeringens handlinger hittil:

– Tvert imot er det gjennomført lovendringer denne stortingsperioden som senker terskelen for nye administrative rapporteringer. Eksempel på dette er terskel for å rapportere etter åpenhetsloven og terskelen for å etablere arbeidsmiljøutvalg, sier Aale-Hansen.