Gry Agnete Alsos overtar roret i Regelrådet

Regelrådets nye leder mener at noen av dem som utreder nye lover og regler lovgiverne er for lite opptatt av konsekvensene for næringslivet, og særlig småbedriftene. – Økonomiske beregninger av virkninger for næringslivet er ofte fraværende, sier hun.

Dette er det nye Regelrådet (fra venstre): Bjørn Sørgård, Christine Lundberg Larsen, Gry Agnete Alsos, Just Hjalmar Johansen, og Malin Arve.
Publisert

Gry Agnete Alsos har nylig overtatt som leder for Regelrådet. Hun er professor i entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøgskolen Nord universitet, hvor hun for tiden også er dekan. 

Hun bringer ikke bare med seg en kombinasjon av akademisk innsikt og praktisk erfaring fra næringslivet, hun kjenner også Regelrådet godt allerede:

– Jeg har faktisk vært med siden starten av Regelrådet, først som varamedlem og deretter som fullt medlem i til sammen åtte år, sier hun til Økonomi24.

Gradvis bedre utredningskvalitet – men…

Alsos forteller at Regelrådets arbeidsmåte og prioriteringer har utviklet seg siden oppstarten. Hun mener at rådet har sett en gradvis forbedring i utredningskvaliteten.

Dette er Regelrådet:

Regelrådet er et forvaltningsorgan som skal bidra til økt verdiskapning ved at bidra til at nærings­livet ikke blir påført unødvendige kostnader fra nytt eller endret regelverk.

Rådets virksomhet finansieres over statsbudsjettet, men det er et uavhengig, offentlig utnevnt utvalg med medlemmer fra næringsliv og akademia.

– Det er stor variasjon i utredningene vi går gjennom. Noen er skikkelig gode, andre er skikkelig dårlige, og mange ligger et sted imellom. Det viser naturligvis igjen i uttalelsene vi avgir, forklarer hun.

Regelrådet bruker et «trafikklys-system» når de avgir uttalelser til forslag til nye eller endrede regelverk som er på høring. Spoler vi tilbake til starten i 2016, avga Regelrådet 20 slike uttalelser – 5 fikk grønt lys, mens henholdsvis 8 og 7 fikk gult eller rødt. I 2023 kom det 40 slike uttalelser, hvorav 20 fikk grønt lys og henholdsvis 12 og 8 fikk gult eller rødt. 

Andelen «grønne» uttalelser var altså den høyeste i Regelrådets historie, men det spørs om fjorårets gode trend var et tilfeldig blipp: Så langt i år (t.o.m. august 2024) har Regelrådet uttalt seg i 23 saker, og bare fire av dem har fått grønt lys (mens fem har fått rødt og hele 14 gult). Svingninger til tross, Alsos er uansett klar på at det finnes flere forhold som våre lovgivende myndigheter bør ta tak i.

Utredningsinstruksen viktig

– Noe av det vi legger mest vekt på i vårt arbeid, er å sikre at konsekvensene for næringslivet blir grundig utredet. Her sviktes det dessverre en god del. Vi ser at hensynet til små og mellomstore bedrifter ofte mangler i utredningene, og at økonomiske beregninger av virkninger for næringslivet ofte er fraværende, sier hun.

Det er i strid med Utredningsinstruksen, en instruks vedtatt samme år som Regelrådet for alvor satte i gang. Alsos forteller at denne instruksen er sentral for Regelrådets arbeid – og at den burde være mye mer fremtredende i tenkningen for langt flere av dem som bidrar i arbeidet med å utforme norske lover og regler:

– Vårt mandat er blant annet å sørge for at selv om det besluttes å innføre nye regler, skal man vite hva slags kostnader næringslivet kommer til å bli belastet med. Det gjelder også når EU-regler skal implementeres gjennom EØS-avtalen. 

– Det er jo ikke gitt at det som fungerer for EU-land vil fungere godt i Norge, men der ser vi veldig ofte at virkningene for norsk næringsliv ikke er utredet grundig nok. Norge skal jo implementere disse lovene, men inntrykket er at det sjelden er viet tilstrekkelig oppmerksomhet til å undersøke hvilket handlingsrom som finnes til å velge alternative løsninger som kanskje passer Norge bedre, slår hun fast.

Bred faglig bakgrunn

Handlingsrom og en evne til å tenke alternativt ser ut til å være noe Alsos selv er opptatt av. Utenom akademia har hun vært styremedlem i et investeringsfond, sittet i styret i flere oppstartsbedrifter, og hun har dessuten arbeidet med næringslivspolitikk. 

Tidligere har hun også vært administrerende direktør for forskningsinstituttet Nordlandsforskning, men hennes akademiske spesialområde er entreprenørskap, hvor hun har hatt særlig fokus på oppstartsbedrifter og kvinnelig entreprenørskap. 

– Her i Norge skårer vi egentlig ikke så høyt når vi sammenligner oss internasjonalt på det å ha mange oppstartsbedrifter, eller å ha oppstartsbedrifter med særlig stor vekst, påpeker hun. 

Ikke bare sjefen som er ny

Dette perspektivet blir viktig i hennes nye rolle, særlig med tanke på Regelrådets oppgave med å vurdere hvordan nye regler påvirker næringslivet. Nå ser Alsos fram til en spennende periode for Regelrådet. Selv om hun ikke ser for seg de store kursendringene nå som hun overtar rorkulten, er det ikke unaturlig at det vil skje noen endringer – uten at hun skal være alene om å forårsake dem.

– Det mest spennende med Regelrådet nå, er nok ikke at jeg har overtatt lederstolen. Det betyr vel mer at vi også har fått nye rådsmedlemmer, vi er jo ikke større enn at det merkes. sier hun.

Hun tenker da på at Amesto Footprint-sjef Christine Lundberg Larsen og NHH-professor Malin Arve er kommet til, samt at Haavind-partner Bjørn Sørgård er oppnevnt som fast rådsmedlem etter å ha vært varamedlem siden juni 2022.

– Nå har vi sterke rådsmedlemmer med alt fra regnskaps- og revisjonskompetanse til juridisk og økonomisk ekspertise, og dette er mangfoldig kompetanse som kommer til å bety mye for rådets arbeid. Vi går en spennende tid i møte, slår hun fast.

Regelrådets medlemmer fra august 2024:

I tillegg til Gry Agnete Alsos, er dette nå disse personene som utgjør Regelrådet. 

Malin Arve (nytt medlem) er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH). Hun tok sin doktorgrad i økonomi ved Toulouse School of Economics i 2011. Før hun begynte ved NHH, arbeidet hun som postdoktor-forsker ved Universitetet i Mannheim. Hennes forskningsinteresser omfatter mikroøkonomi, kontrakts- og insentivstyringsteori, offentlige anskaffelser og investeringer. Hun har publisert artikler i anerkjente tidsskrifter som American Economic Review, Journal of Public Economics og Journal of Public Economic Theory.

Christine Lundberg Larsen (nytt medlem) er Managing Director i Amesto Footprint. Hennes kjernekompetanse er innen ledelse, bærekraftige forretningsmodeller, organisasjonsutvikling, innovasjon og økonomistyring. Larsen er utdannet revisor med master innen ledelse, bærekraft og finans. I sin periode som adm. direktør i bransjeorganisasjonen Regnskap Norge etablerte hun den sirkulære regnskapsklyngen og tok initiativet til utviklingen av den nordiske standarden for bærekraftsrapportering, NSRS.

Bjørn Sørgård (tidligere vara, nå fast medlem) er partner og leder advokatfirmaet Haavinds satsning innen fiskeri og havbruk. Han har lang erfaring som rådgiver til både organisasjoner og kommersielle aktører i denne næringen. For dette arbeidet har han fått svært positiv omtale i rangeringer både av The Legal 500, Chambers & Partners og i Finansavisens årlige Advokatundersøkelse.

Just Hjalmar Johansen er en norsk politiker og kommunal tjenestemann. Johansen har vært ordfører i Båtsfjord og Høyres andrevara til Stortinget fra Finnmark fra 2001 til 2005. Han var dessuten statssekretær for daværende kommunalminister Erna Solberg i en periode i 2005. Siden har han ledet et NAV-kontor, vært kommunedirektør i Lødingen (konstituert) og teknisk sjef i Hadsel kommune. Nå bor han på Sortland, hvor han driver Johansen Consult. Johansen har sittet i Regelrådet siden starten.

Frem til august 2024 var Regelrådet ledet av Sandra Riise, mens BDO-topp Trond-Morten Lindberg og NHH-professor Siri Pettersen Strandenes satt som rådsmedlemmer. Alle disse tre er nå takket av etter sterk innsats gjennom mange år.

Powered by Labrador CMS