McKinseys veikart for Europas konkurransekraft

En ny rapport som McKinsey & Co.  lanserte under World Economic Forum i Davos, skisserer hvordan Europa kan styrke sin posisjon i den globale teknologikonkurransen. «Europe in the Intelligent Age: From Ideas to Action» presenterer konkrete tiltak for å akselerere regionens digitale transformasjon og teknologiske utvikling.

Konsulentselskapet mener at Europa står overfor et kritisk valg: Hvis regionen ikke tar grep, risikerer den å havne bak både USA og Kina, som allerede leder an innen mange teknologier. 

Rapporten anslår at 2-4 tusen milliarder euro i årlig verdiskaping står på spill innen 2040. Dette innebærer ikke bare økonomisk vekst, men også jobbskaping og økt global innflytelse.

En tydelig strategi for ulike teknologier

Europa kan verken lede innen alle teknologier eller anvende samme oppskrift overalt. Dette er utgangspunktet for rapportens første hovedanbefaling. Rapporten fremhever behovet for en målrettet strategi som tar hensyn til ulike teknologiers modenhet og Europas styrker i ulike sektorer, og mener at Europa bør konsentrere seg om områder hvor regionen allerede har en sterk posisjon. 

Dette innebærer blant annet å forsvare ledelsen innen avansert kommunikasjonsteknologi og å akselerere utviklingen av fremvoksende nisjer som kvanteteknologi. For eksempel foreslås det å etablere globale clustre for kvantedatabehandling, kvantesensorer og kvantekommunikasjon. 

Her kan offentlig-private partnerskap være nøkkelen til å oppnå skala og modenhet raskt. På samme måte anbefales det å styrke kunstig intelligens i bransjer der Europa allerede har industrielle fortrinn, som legemidler, finans og energieffektivitet.

Teknologiske «fyrtårnsprosjekter» 

En sentral anbefaling i rapporten er å lansere «lighthouse initiatives», eller privat sektor-ledede modellprosjekter som skal skape større ringvirkninger og fremskritt. Dette inkluderer blant annet et felles initiativ for å bygge neste generasjons digital infrastruktur. 

Slike prosjekter kan omfatte alt fra smarte bysensorer til avanserte vannforvaltningssystemer, som ikke bare øker produktiviteten, men også bidrar til bærekraftige løsninger.

Rapporten foreslår å redusere usikkerheten og bygge tillit til nye teknologier. Modellen minner om Airbus-samarbeidet på 1970-tallet, hvor europeiske aktører gikk sammen om å utvikle en konkurransedyktig luftfartsindustri. Tilsvarende samarbeid kan gi Europa en ledende rolle innen fremvoksende teknologier.

Offentlige tiltak for å frigjøre investeringer

Rapporten peker også på viktigheten av ambisiøse offentlige initiativer for å legge til rette for investeringer. Blant de mest fremtredende forslagene er et «28. regime», som vil innføre enhetlige og forenklede forretningsregler på tvers av EU-land. Dette kan skape et mer attraktivt investeringsklima og redusere barrierene for selskaper som opererer i flere land.

Andre tiltak inkluderer et EU-omfattende digitalt godkjenningssystem og at offentlig sektor tar en aktiv rolle som det de kaller for en ankerkunde for innovasjon. Offentlige innkjøp av radikale løsninger kan gi oppstartsselskaper og teknologileverandører det nødvendige økonomiske grunnlaget for å vokse. 

Utdanning og kompetanseheving

En annen nøkkelprioritet er ifølge rapporten å tette Europas kompetansegap innen teknologi. Rapporten foreslår å omskolere én million europeere innen prioriterte teknologiområder innen 2030. Dette inkluderer ferdigheter innen kunstig intelligens, datasikkerhet og avansert produksjonsteknologi. 

For å sikre effektiv gjennomføring foreslås det å etablere et «nervesenter» som samler EU-ledere, teknologiselskaper, oppstartsmiljøer, akademia og sivilsamfunnet. Dette organet skal koordinere innsatsen, redusere fragmentering og sikre rask fremdrift.