Åpenhetsloven betyr betydelige byrder for næringslivet

Våren 2024 fikk KPMG i oppdrag av Barne- og familiedepartementet å undersøke om åpenhetsloven har bidratt til å styrke arbeidet med menneskerettigheter og arbeidsforhold i virksomhetene. I dag kom rapporten. 

– Jeg er glad for at undersøkelsene til KPMG viser at åpenhetsloven har bidratt til at virksomhetene jobber mer og bedre med å skaffe kunnskap og oversikt over forholdene i egen virksomhet og leverandørkjede. Dette viser at loven har ført til positive endringer. Samtidig tar jeg på alvor de utfordringene som virksomhetene rapporterer om, og vil se nærmere på dette i evalueringen av loven, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

KPMG har utredet konsekvensene av loven, og rapporten viser at mange bedrifter opplever utfordringer knyttet til uklare krav, økt byråkrati og tidkrevende rapportering. Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse med 265 svar, dybdeintervjuer og skriftlige tilbakemeldinger fra bedriftene. 

Spørreskjemaer til besvær

De fleste virksomheter sier at de støtter formålet med loven. Men samtidig skaper praktiseringen av loven betydelige administrative byrder, særlig i form av omfattende spørreskjemaer og uklare krav til rapportering.

En av de største utfordringene som trekkes frem i rapporten, er bruken av spørreskjemaer for aktsomhetsvurderinger. Mange virksomheter mottar en strøm av skjemaer fra kunder og samarbeidspartnere som ledd i deres rutiner for oppfølging av leverandører.

Praksisen med spørreskjemaer oppleves som byrdefull og tidvis meningsløs, rapporterer flere av virksomhetene. Det er særlig frustrerende når skjemaene etterspør informasjon som allerede er offentliggjort i redegjørelsen, uten at det er mulig å henvise til denne.

Mange virksomheter opplever at skjemaene sjelden brukes for å innhente reell informasjon om risiko, men snarere som en papirøvelse som ikke følges opp i praksis. Noen har valgt å ignorere generiske spørreskjemaer og heller vise til sin offentlige redegjørelse, men dette kan være risikabelt i en kommersiell situasjon.

Det kan være vanskelig å stille spørsmål ved en bedriftskundes tolkning av informasjonsplikten, påpeker rapporten. Flere frykter at den utbredte bruken av spørreskjemaer kan etablere en feiltolkning av lovens krav.

Forbrukertilsynet har på flere konferanser påpekt at utsendelse av generiske spørreskjemaer ikke er i tråd med god praksis, men dette er ikke like tydelig kommunisert i tilsynets veiledninger.

Kan en felles portal være løsningen?

For å redusere den administrative byrden har flere virksomheter og interesseorganisasjoner foreslått en felles offentlig portal for effektiv informasjonsdeling. I Tyskland har en slik løsning blitt innført under landets aktsomhetslov, hvor virksomhetene rapporterer til tilsynsmyndigheten BAFA via en nettportal.

En tilsvarende løsning i Norge, for eksempel gjennom Brønnøysundregistrene, kunne gjort det enklere å dele og kontrollere informasjon. En utfordring med standardiserte skjemaer er imidlertid at de kan være for rigide og ikke tilpasses en risikobasert tilnærming, som er en grunnleggende del av åpenhetsloven.

Mangel på klare retningslinjer skaper usikkerhet

Mange virksomheter opplever også at deler av loven er uklar. De etterlyser tydeligere veiledning om hva som er «gode nok» aktsomhetsvurderinger, og hvor langt de skal gå i sine undersøkelser av leverandørkjeder.

Forbrukertilsynet har en viktig veilederrolle, men mange mener at tilsynet ikke har tilstrekkelig forståelse for næringslivets utfordringer, heter det i rapporten. Særlig komplekse leverandørkjeder skaper praktiske vanskeligheter, og flere mener at tilsynet bør tydeliggjøre hvordan forholdsmessighetsprinsippet skal tolkes.

Konsekvenser for mindre bedrifter

Selv om åpenhetsloven kun gjelder for større virksomheter, påvirker den også mindre aktører som ikke er direkte pliktsubjekter. Små leverandører som mangler ressurser til omfattende dokumentasjonsarbeid, risikerer å bli valgt bort av større selskaper som stiller strenge krav.

Aktsomhetsvurderingene kan ha utilsiktede konsekvenser, skriver KPMG. Virksomheter rapporterer at de unngår leverandører fra høyrisikoområder, ikke fordi de har avdekket brudd på menneskerettigheter, men fordi det er enklere enn å gjennomføre nødvendige undersøkelser.

Noen bedrifter opplever også at åpenhet om utfordringer i leverandørkjeden kan slå negativt ut i offentlige anbud. Seriøse aktører som har priset inn aktsomhetstiltak, taper konkurransen mot mindre seriøse selskaper som kanskje ikke har gjort de samme vurderingene.

Også positive effekter av åpenhetsloven

Selv om rapporten avdekker mange utfordringer, er det også tydelige positive effekter av åpenhetsloven.

Loven har ført til økt bevissthet om menneskerettigheter og et mer systematisk arbeid med aktsomhetsvurderinger. 38 prosent av virksomhetene rapporterer at de har iverksatt konkrete tiltak og økte krav i leverandørkjeden. Dette inkluderer kontroller av lønns- og arbeidsvilkår, og avvikling av prosjekter med negative konsekvenser.

Internt har mange selskaper som rapporterer at de har forbedret sine rutiner for ansvarlig rekruttering, risikovurderinger og opplæring av ansatte.

Vil ha tydeligere veiledning og bedre samordning

For at åpenhetsloven skal fungere etter intensjonen, uten å påføre næringslivet unødvendige byrder, er det behov for klarere veiledning, bedre samordning og en mer effektiv deling av informasjon.

Lovens mål er viktig og riktig, men praktiseringen bør forbedres, konkluderer rapporten. Næringslivet etterlyser mer presise retningslinjer, en tydeligere rolleforståelse fra Forbrukertilsynet og bedre løsninger for rapportering.