På tide med litt sunn bærekrafts-realisme?

– Bærekraft har gjennomgått en typisk hype-syklus, sier Anne Margrethe M. Platou i DNB Equities Research.

– Selv vi som jobber med bærekraft som fag må jo innrømme at det har vært gjennom en slags hype-kurve, hvor man veldig tidlig priset inn litt for mye litt for raskt. Bedrifter kunne finne på å si at 'bærekraft er i vårt DNA', som ikke egentlig betyr noe, forklarer hun.

Hun mener dette kan ha bidratt til at ESG (Environmental, Social, Governance) nylig har gjennomgått en slags realitetsorientering, etter at kritikk mot overfladiske grønnvaskingsstrategier, manglende standardisering og politisering har tvunget frem en mer moden og realistisk tilnærming. 

– Spørsmålet nå er ikke egentlig om bærekraft fortsatt er viktig, men hvordan det best kan integreres i selskapers strategier og finansielle vurderinger. Dette er altså ikke slutten for ESG, det er snarere begynnelsen på en sunn rekalibrering i retning av mer substans og konkrete handlinger, mener hun.

Fra rapporteringsbølge til praktisk handling

Her spiller det naturligvis inn at EU har innført flere nye regelverk for å standardisere bærekraftsrapportering, ikke minst CSRD.

– Mange har hengt seg opp i at CSRD krever at selskapene må rapportere på rundt tusen datapunkter. Det sentrale er imidlertid at selskapene viser hvordan bærekraft faktisk er integrert i forretningsmodellen, sier Platou. Hun forklarer at DNB Markets tilnærming er å dele bærekraft inn i to hovedkategorier:

• Sustainable practices: Hvordan selskapet håndterer og rapporterer risiko og negative effekter

• Sustainable solutions: Hvilke produkter og tjenester selskapet tilbyr som løser bærekraftsutfordringer

– Det første, «practices», går på hvilke mål og tiltak selskap har når det angår bærekraft, mens «solutions» går på hvilke løsninger, hvilke produkter og tjenester et selskap kan tilby som er med på å løse en bærekraftsutfordring, forklarer hun.

– Tesla er et eksempel på et løsningsselskap som kanskje ikke har alle «practices» på plass, mens Exxon derimot har god styring og gode mål, uten at de fleste av oss først og fremst tenker på det som et bærekraftig selskap, sier Platou, som presiserer at begge kategorier er relevante i analyser av et selskap.

Hun legger til at investorer egentlig er mest interessert i løsningsselskaper med bærekraftige produkter og tjenester, men at «hypen» viste at løsninger alene ikke er noen garanti for avkastning. Solide prosesser rundt myndighetenes regulatoriske krav på mål og rapportering, blir derfor hygienefaktorer.

Den nye fasen: Konkrete handlinger

Et sentralt element i den nye tilnærmingen er «vesentlighetsprinsippet» – at selskaper skal fokusere på de forholdene som virkelig betyr noe for deres virksomhet og interessenter.

– Ta DNB som eksempel. For ti år siden rapporterte banken at vi hadde ambisjoner om å redusere utslipp fra egne bygninger med 20 prosent. Det er fint, men er det vesentlig? Sier det noe om risikoen til selskapet eller kundene? I dag fokuserer banken mer på områder som faktisk kan ha en signifikant påvirkning på aksjekursen, slik som forebygging av økonomisk kriminalitet, forklarer Platou.

DNB Markets publiserte i januar en rapport med overskriften «Beyond the ESG Backlash». Der understreker de at ESG ikke er dødt, men at det snarere går inn i en mer moden fase hvor det i økende grad vil vurdert ut fra vesentlighet eller materialitet – hvordan faktiske bærekraftsrisikoer og -muligheter påvirker selskapers finansielle resultater. Det betyr:

• Mer fokus på konkrete handlinger fremfor store ord

• Bedre forståelse av hva som er finansielt vesentlig for hvert selskap

• Økt vekt på målbare resultater

• Tettere kobling mellom bærekraft og forretningsstrategi

– Vi ser at investorer blir mer sofistikerte i sin tilnærming. De ser etter selskaper som faktisk omstiller seg, ikke bare de som allerede er 'grønne' fra før, sier Platou.

Hun nevner at et eksempel på slik «transition alpha» kan være et selskap i utslippsintensiv sektor som er bedre tilpasset en økende CO2-pris enn sine peers. Det kan både redusere risiko og kanskje til og med øke avkastningen. Rapportering med fokus på vesentlighet kan derfor kvantifisere slik alpha.

Rekalibrering av bærekraft

På tross av at vi i den senere tid har sett fremveksten av en viss ESG-tretthet, mener Platou at de grunnleggende driverne for bærekraft er sterkere enn noen gang. Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og respekt for menneskerettigheter vil fortsatt påvirke forretningsmodeller og markeder, mener hun.

– Den store utfordringen på kortere sikt blir likevel for selskaper å tilpasse seg nye realiteter og rapporteringskrav. Det er klart det blir problemer når de mange nye reguleringene ikke snakker sammen eller delvis motsier hverandre. Samtidig er tidslinjene ulike, og bedriftene mangler tilgang på dataene de bes rapportere på. Men bærekraft kan ikke bare handle om rapportering, det må ta utgangspunkt i behovet for å generere reell verdiskaping gjennom smartere forretningsmodeller og produkter.

Derfor kommer klimaendringer, tap av biologisk mangfold og respekt for menneskerettigheter fortsatt til å påvirke både forretningsmodeller og markeder, mener hun, og denne utviklingen støttes både av EUs reguleringer, den økte etterspørselen etter bærekraftige løsninger, og ikke minst selskapenes egen erkjennelse av at dette er viktig for langsiktig verdiskaping.

– Det vi opplever nå, er en sunn rekalibrering. ESG er med andre ord ikke dødt, men det er på tide å revurdere hvordan vi tenker rundt det. Vi går fra en periode med overdreven optimisme til en mer moden fase hvor bærekraft integreres på en mer praktisk og målrettet måte i selskaper og investeringsbeslutninger, sier Platou.