Presser på for at finansministeren holder løftet sitt

For to uker siden bekreftet finansminister Jens Stoltenberg at Norge vil følge opp EUs omnibus-initiativ til forenkling av bærekraftsregimet. Deler av dette forslaget ble behandlet i EU-parlamentet allerede denne uken, og nå er Spekter utålmodige på å få tydelighet for sine medlemmer.

– Denne forenklingen vil gjøre det lettere for våre medlemsvirksomheter å levere på samfunnsoppdragene sine, men da må vi følge opp nasjonalt. Rapporteringsbyrden er så omfattende at det tar ressurser vekk fra kjerneoppgavene, og fra jobben med å gjennomføre faktiske bærekrafttiltak. Slik kan vi ikke ha det, sier Odd Erik Stende.

Virksomhetene må slippe oppstartskostnader

Spekters medlemmer er i hovedsak offentlige virksomheter eller andre virksomheter som bidrar til å levere på viktige samfunnsoppdrag. Spekters medlemsvirksomheter er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur.

Denne uken har EU-parlamentet vedtatt å utsette rapportering på bærekraftsdirektivet (CSRD) og aktsomhetsdirektivet (CSDDD) i minimum ett år. Dette er en del av den første omnibuspakken, med vesentlige endringer som skal forhandles separat.

– Denne endringen må også gjelde for norske virksomheter. Flere av våre medlemsvirksomheter er i startgropa på dette rapporteringsregimet. Bærekraftsrapportering er en type rapportering som har høye oppstartskostnader. Virksomhetene trenger nå en klar beskjed fra regjeringen om at de kan legge dette arbeidet til side, sier Stende.

Stort omfang rapportering til norske myndigheter

Samtidig mener Stende regjeringen nå må gå gjennom den samlede rapporteringsbyrden for norske virksomheter. En undersøkelse gjennomført blant et utvalg Spekter-medlemmer viste nylig at mer enn 40 prosent av rapporteringen deres er myndighetsrapportering.

Undersøkelsen tyder også på at virksomhetene bes om å levere en økende mengde ad hoc-rapportering til ulike deler av myndighetsapparatet. Flere av virksomhetene opplever at noe av årsaken til den økende mengden ad hoc-rapportering er at den regelmessige rapporteringen i årsberetninger og liknende dokumenter ikke blir benyttet av mottakerne. Dette skaper dermed unødig ekstraarbeid.

– Mengden rapportering øker altså fordi rapporteringen som allerede sendes inn ikke blir brukt. Dette er en uakseptabel utvikling som trekker ressurser vekk fra viktige samfunnsfunksjoner. EU har nå lært av Draghirapporten og gått foran og vist at det går an å redusere rapporteringsbyrden betydelig. Nå må norske myndigheter skynde seg etter, sier Stende.