ESRS-forenklinger: Dette håper norske bærekraftseksperter

Etter at EFRAG varslet planer om å forenkle European Sustainability Reporting Standards (ESRS) i ekspressfart, har både store og små virksomheter meldt seg på debatten. Mange roser intensjonen bak ESRS, men påpeker samtidig at de nye kravene kan oppleves som både omfattende og til dels unødvendig detaljerte. 

Økonomi24 har spurt norske revisorer, rådgivere og selskaper om hva de mener fungerer godt og mindre godt med eksisterende ESRSer, samt hvilke råd de ville gitt til EFRAG i det videre arbeidet. 

På mandag får vi høre fra de store revisorselskapene. I dag begynner vi med Jeanett Bergan (Orkla), Bernhard Mauritz Stormyr (Yara), Sara B. Wilsgaard (Regnskap Norge) og Mette Lindbæk (Sustainability). 

– ESRS gir verdifull innsikt, men ikke alt trenger å være obligatorisk

Jeanett Bergan, SVP ESG & Sustainability i Orkla, sier at CSRD omfatter et stort antall datapunkter, hvor mange gir verdifull innsikt i hvordan selskaper påvirker mennesker, klima og miljø, samt hvilke vesentlige risikoer og muligheter de står overfor. 

– Særlig kravene om dobbel vesentlighetsanalyse og rapportering på håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter – inkludert mål, tiltak og resultater – gir høy beslutningsverdi for brukerne av rapportene, sier hun.

Samtidig påpeker Bergan at en del av de kvalitative datapunktene, særlig detaljerte beskrivelser av styringsprosesser, har begrenset beslutningsverdi for brukerne. Disse kunne, etter Orklas syn, gjerne vært frivillige. 

– En del av de kvalitative datapunktene knyttet til virksomhetsstyring, særlig detaljerte beskrivelser av styringsprosesser, gir etter vårt syn begrenset beslutningsverdi for brukerne. Flere av disse kravene kunne med fordel gjøres frivillige, da de ikke nødvendigvis tilfører ny eller relevant innsikt, sier Bergan.

– Hvis du kunne gi EFRAG råd i arbeidet med å forenkle ESRS – hva ville du fortalt dem?

ESRS er et solid rammeverk og fungerer godt som en veiviser for å integrere ESG i virksomhetsstyringen. Samtidig bør ikke alle elementer gjøres til rapporteringskrav. Flere av de kvalitative datapunktene kunne med fordel gjøres om til anbefalinger, slik at det blir frivillig for virksomheter å rapportere på dem.

– For komplekst for investorer som trenger klare, sammenlignbare data

Bernhard Mauritz Stormyr, VP Sustainability Governance i Yara, tar utgangspunkt i hva ESRS kan bety for informasjonsbehovet til investorer og analytikere: 

– Det investorer og analytikere har behov for er en klar forståelse av selskapers risiko og omstillingsplaner for en ansvarlig og bærekraftig fremtid, fremstilt slik at data er sammenliknbare på tvers av selskaper. ESRS er et godt forsøk på å få dette til, men det blir for komplekst, sier han.

Stormyr ser også bærekraftsrapporteringen i et historisk perspektiv. Finansielle regnskap har modnet over flere århundrer. Nå må bærekraftrapportering nærme seg samme kvalitet – for planeten og neste generasjon krever rask endring, mener han. 

– Et forslag til forenkling er å ha færre krav til hvor innhold skal plasseres, da vår erfaring er at dette fører til gjentakelser. Sektor-spesifikke standarder kan bidra til å avgrense rapporteringskrav for hver industri og gi mer praktisk veiledning, slik at selskapenes rapporter kan sammenlignes. Ved å løfte sektor-spesifikke standarder tilbake på agendaen kan EFRAG også bidra til forenkling, forutsatt at disse utvikles på en grundig måte i samarbeid med industrien. 

– LSME kan inspirere forenklinger og bedre veiledning

Sara B. Wilsgaard, fagansvarlig Bærekraft i Regnskap Norge, sier at EFRAG bør ta en nærmere kikk på en standard de allerede har i liggende i skuffen: 

– ERFAG har allerede dyrebar erfaring ved å utvikle VSME-standarden og den opprinnelige standarden for noterte små og mellomstore virksomheter, LSME. LSME-standarden er ferdig utviklet, men ennå ikke behandlet av EFRAGs sustainability reporting board. LSME har litt over 40 prosent færre obligatoriske rapporteringspunkter enn ESRS. Det kan tenkes at denne standarden vil spille en rolle inn i forenklingsarbeidet med ESRS, sier hun. 

I tillegg til å redusere antall rapporteringspunkter mener hun det er nødvendig at EFRAG utvikler godt veiledningsmateriale, samt søker å etablere standardiserte beregningsmetoderj:

– I dag er det for stor ulik praksis for hvordan man skal rapportere utslipp ettersom det er flere måter å beregne disse på. 

– Unngå overlappende krav og boilerplate-tekst

Mette Lindbæk i Sustainability sier at data som trengs for å sette og følge opp mål i henhold til kravene i ESRS har høy beslutningsverdi, samt kravene knyttet til en god vesentlighetsprosess. 

– Dette gjelder for eksempel utslippstall og klimarisiko, spesielt i forbindelse med utvikling og implementering av omstillingsplaner (E1). Et annet eksempel er finansielle risikovurderinger knyttet til bærekraft, som gir innsikt i hvordan ESG-faktorer påvirker selskapets økonomiske stabilitet. Dette er viktig, samtidig som det er krevende å kvantifisere, sier hun. 

Hun sier at det er mange gode eksempler på ESRS-etterlevelse i praksis, ikke minst når det fører til gode og sentraliserte innkjøpsprosesser for bedre kontroll og bærekraftig styring av leverandørkjeden.

Men ikke alt har like stor nytteverdi: Den omfattende beskrivelsen av prosesskrav knyttet til vesentlighetsanalysen har lite verdi for brukerne av rapporten. 

– Vi ser at dette blir boilerplate-tekst som beskriver EFRAG-metodikken for vesentlighetsprosesser. Dette er informasjon som er interessant for revisor, og jeg forstår behovet for dokumentasjon av vurderingene, men prosessen skal uansett attesteres av revisor, og da bør det være unødvendig å bruke så mange sider på dette i rapporten, sier Lindbæk.

Hennes forbedringsønsker: Redusere overlappende rapporteringskrav, spesielt innen governance, der mye allerede dekkes av eksisterende rapportering. Og standardisere vesentlighetsprinsipper og prosesser, ettersom de fleste selskaper benytter samme metodikk. 

– EFRAG bør fokusere på data som investorer og andre interessenter faktisk er opptatt av, herunder klimarisiko og omstillingsplaner. De bør sikre en gradvis innføring av kravene med fleksibilitet for selskaper med ulik modenhet på bærekraft. Dette kan løses med en større grad av frivillige opplysningskrav. 

– Videre bør de integrere bedre med globale standarder, som IFRS, for å sikre harmonisering og redusere dobbeltarbeid. Og, de bør standardisere attestasjonsprosessen for å gjøre rapporteringen mer effektiv og troverdig, sier hun.