Regelrådet gir rødt lys til forslag fra Nærings- og fiskeridepartementet

Ola og Kari Nordmanns rett til innsyn i aksjeselskapers aksjeeierbok er i dag regulert av en forskrift som ble utformet i 1976 – samme år som Trygve Bratteli gikk av som statsminister.

Det er grunn til å tro at «noen har snakket sammen» nylig og plutselig oppdaget at veldig mye har skjedd på teknologifronten siden den gang.

I sommer sendte nemlig Nærings- og fiskeridepartementet ut på høring en ny og oppdatert forskrift om innsyn i aksjeeierbok og aksjeeierregister. Der foreslås det også å regulere innsyn i hvem som er eiere av forvalterregistrerte aksjer, samt hvordan innsyn skal gis, frister, hvor oppdaterte opplysningene skal være og hvordan kostnader skal dekkes. 

Legger opp til lynrask prosess

Det er nok forresten litt urettferdig å si at dette skjedde «plutselig». Departementet foreslo første gang en ny forskrift om allerede i 2003, uten resultat. De gjorde et nytt forsøk i 2015, denne gang med Finansdepartementet på laget, men også da uten å få gjennomslag. Da et lignende forslag ble fremmet også i 2019, skjedde det i hvert fall noe – men tydeligvis ikke nok.

Næringsdepartementet ønsker åpenbart å kompensere for dette nå, for her skal ting skje ganske så plutselig. Ambisjonen er faktisk at de foreslåtte forskriftsbestemmelsene denne gang skal skli rett gjennom alle relevante instanser og fastsettes høsten 2024, for så å tre i kraft fra 1. januar 2025.

«Vi ber spesielt om tilbakemelding på om dette vil gi selskapene nok tid til å sette seg inn i reglene, og legge til rette for større innsyn,» skriver departementet i høringsnotatet.

Tilsvarende hastverk ser ikke ut til å belemre noen av de over 120 høringsinstansene, herunder de fleste av landets mest skarpskodde jurister og advokatkontorer. I hvert fall er det i skrivende stund ikke publisert en eneste uttalelse på høringssiden for forslaget på regjeringen.no. 

Rødt lys fra Regelrådet

Regelrådet har derimot lagt ut sin dom over departementets forslag på sine egne nettsider: «Forslaget er ikke tilstrekkelig utredet», skriver de, og har hentet frem det røde symbolet i sitt trafikklyssystem.

«Departementets beskrivelse av problemet med gjeldende forskrift er for generell, og nullalternativet er ikke utredet. Departementet sier at målet er å gjøre opplysninger om hvem som er aksjeeiere i Norge lettere tilgjengelig, men det virker uklart hva det vil si i praksis. En konkret beskrivelse av problemet og en presis definisjon av målene er nødvendig for å forstå hva det er reguleringen i praksis bidra med, og hvilke resultater som forventes. Alternative tiltak er ikke tilstrekkelig utredet.»

Departementet får riktignok ikke bare kritikk. Regelrådet mener at de gir en tilstrekkelig beskrivelse av berørt næringsliv, og at de bruker tilgjengelig statistikk på en oversiktlig måte. Likevel mener de for eksempel at konsekvensene som forslagene rundt forvalterregistrerte aksjer kan få for norsk næringsliv, særlig oppstartsselskaper, er mangelfullt belyst:

«Regelrådet savner blant annet hvilke virkninger det kan få at det å ha forvalterregistrerte aksjer blir dyrere for norske selskaper. Det kan være grunn til å frykte at det blir reduserte muligheter for norske oppstartsselskaper til å tiltrekke seg internasjonal kapital,» heter det.

Mye som er uklart

Et av Regelrådets hovedformål er å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder når politikerne vedtar nye regler eller endrer de gamle. Dette skal også utredningsforskriften bidra til, men det er ikke alltid at de som foreslår nye regler følger denne forskriften – og der kommer altså Regelrådet inn.

«Det er viktig å begrunne innføringen nye regler som medfører kostnader for næringslivet. Slik Regelrådet leser høringsnotatet er det stor usikkerhet knyttet til nytteverdien av tiltaket, og da må vi vurdere om tiltakene er verdt kostnadene,» skriver Rådet i sin høringsuttalelse. Og det er heller ikke det eneste som er usikkert, unøyaktig eller uhensiktsmessig:

«Det er usikkert i hvilken grad de foreslåtte tiltakene vil bidra til å nå målene som er beskrevet i høringsnotatet. Det er heller ikke gjort en grundig vurdering av hvilke alternative tiltak som kan nå målene. Etter en samlet vurdering mener Regelrådet at det er grunn til å tro at forslaget ikke er utformet slik at målene kan oppnås til en relativt lav kostnad for næringslivet.»