Fagmiljøer skal sikre et regelverk for anti-hvitvasking som kan virke i praksis

Før jul etablerte Finansdepartementet en arbeidsgruppe som skal utrede hvordan Norge bør implementere EUs sjette antihvitvaskingspakke i norsk lov, og denne arbeidsgruppen skal levere sin utredning innen utgangen av 2025.

Nå har Finansdepartementet etablert en referansegruppe med representanter fra ulike næringslivsorganisasjoner, og denne gruppen skal bistå arbeidsgruppen i å utrede hvordan regelverket best kan implementeres i norsk rett.

Viktig arbeid

Finansdepartementet legger vekt på at deltakelse fra rapporteringspliktige sektorer med erfaring fra å anvende hvitvaskingsregelverket, vil kunne gi arbeidsgruppen grunnlag for å lage utkast til et mest mulig effektivt regelverk. Blant de 17 organisasjonene (se liste nederst i artikkelen) finner vi derfor både Regnskap Norge og  Revisorforeningen.

– Penger er drivstoffet i all økonomisk kriminalitet, og hvitvasking er maskineriet som skal sørge for at pengene kan pløyes tilbake i den legale økonomien. Derfor er det så viktig å bekjempe hvitvasking, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen til Økonomi24. 

– I dette har revisorer en svært viktig rolle, først og fremst gjennom revisjonen, som gjør det vanskeligere å hvitvaske penger gjennom legale virksomheter, men også gjennom anti-hvitvaskingstiltak etter hvitvaskingsloven. Vi er glad for å denne muligheten til å bidra i arbeidet med å innføre EUs nye anti-hvitvaskingspakke i Norge, sier hun videre.

Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge kommenterer sin organisasjons deltakelse slik til Økonomi24:

– Vi vet at økonomisk kriminalitet øker i omfang, og støtter opp om å bekjempe det. Regnskapsførere har her et viktig samfunnsoppdrag, siden vi er så tett på næringslivet som vi er. Vår erfaring er at regelverket på hvitvaskingsområdet er vanskelig å forstå, og det gjør dem vanskeligere å etterleve. Våre innspill vil derfor handle om forhold som forhåpentligvis kan bidra til bedre etterlevelse, og det ser vi frem til å bidra med, sier han.

Omfattende reform

EUs sjette antihvitvaskingspakke representerer den mest omfattende reformen på området siden 2015, da EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv ble vedtatt. Det femte hvitvaskingsdirektivet, fra 2018, var en videreutvikling av regelverket mer enn en reform.

Pakken består av tre hovedelementer: En forordning om pliktene for privat sektor, et direktiv om nasjonale myndigheters plikter, samt en forordning om å etablere et nytt felleseuropeisk tilsynsbyrå.

Målet med regelverkspakken er å forbedre muligheten til å oppdage og stoppe mistenkelige transaksjoner og mistenkelige forhold, og å tette hull i eksisterende regelverk som utnyttes av kriminelle for å hvitvaske ulovlige midler eller for å finansiere terror gjennom det finansielle systemet.  Et overordnet trekk i pakken er ønsket om å få et mer harmonisert regime, med like regler (i en forordning fremfor direktiv med nasjonal gjennomføring) og et nytt tilsynsbyrå. 

Samtidig er regelverket skjerpet på visse områder, blant annet med en utvidelse av hvilke aktører som er underlagt hvitvaskingsregelverket. Det er også blitt en tydeligere kobling mellom hvitvaskingsregelverket og EUs sanksjonsregelverk. Pakken klargjør rammene for registre over reelle rettighetshavere, herunder hvordan og på hvilke vilkår det kan gis tilgang til slike registre.

Grundig prosess

Selve Arbeidsgruppen ledes av Finansdepartementet og har medlemmer fra både Justis- og beredskapsdepartementet, Finanstilsynet og Økokrim. For å sikre bred forankring er det også etablert en styringsgruppe med representanter fra flere departementer.

Mandatet gir arbeidsgruppen rom for å la seg inspirere av andre lands implementering av regelverkene, men understreker hvor viktig det er å ta utgangspunkt i norske forhold når valgmulighetene i regelverket skal vurderes: 

«I vurderingen av de nasjonale valgmulighetene skal det tas utgangspunkt i norske forhold, behov og interesser, samt kostnader og nytte ved benyttelse av valgmulighetene. Der rettsaktene har ulike tolkningsalternativer, skal disse belyses og vurderes. Valg av tolkningsalternativ for nasjonal gjennomføring skal begrunnes, i tråd med EØS-rettslig metode. Arbeidsgruppen kan i sine vurderinger, der det er relevant, se hen til hvordan det europeiske antihvitvaskingsregelverket er eller kan bli gjennomført i andre land, samtidig som vurderingene skal være tilpasset norske forhold, behov og interesser.»