Skjemaveldet koster småbedriftene 20 milliarder

En fersk undersøkelse blant landets små og mellomstore bedrifter, viser at myndighetenes rapporteringskrav koster bedriftene 20 milliarder kroner i året å oppfylle. Skatteetaten, NAV og Brønnøysundregistrene utgjør den største byrden. 

NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen maner til rapporteringskutt for å spare næringslivet for tid og penger.

Undersøkelsen, som er den første av sitt slag, er foretatt blant medlemmene i de tre organisasjonene og representerer norske bedrifter med inntil 100 ansatte. 1711 personer har svart i undersøkelsen.

Sentrale funn:

• Det er omfanget og tidsbruken ved rapporteringen som er mest krevende for de små og mellomstore bedriftene, dernest kompleksitet i regelverk og på tredjeplass utfordringer med teknologiske løsninger (manglende driftssikkerhet og brukervennlighet). 
• Bedriftene bruker mye tid på rapportering. Små virksomheter med en til ti ansatte oppgir i snitt å bruke 11 timer i måneden. 
• Fire av ti bedrifter opplever i høy grad å rapportere samme informasjon til flere offentlige instanser. 
• 6 av 10 mener at de fleste rapporteringsløsningene har som formål å gjøre det enklere for det offentlige mer enn for næringslivet. 
• Små og mellomstore bedrifter oppgir til sammen rapportering til 43 ulike etater. 

Hver time til rapportering er en time tapt i verdiskaping. Da er det viktig å ha et kritisk forhold til rapporteringsbyrdene, påpeker organisasjonene, og står sammen om at det offentlige nå må ta et realt krafttak for å rydde opp i det store omfanget av rapporteringer. 

Viktige tiltak: 

• Identifisere og fjerne rapporteringsplikter som ikke lenger er relevant eller brukes til noe. Det inkluderer underliggende regelverk. 
• Fjerne dobbeltrapportering ved å samkjøre og dele data. 
• Utvikle bedre og mer sammenhengende tjenester, på tvers av etatene, for å effektivisere rapporteringen og prosessene hos bedriftene.

Regnskap Norge: - Må ryddes opp i jungelen av et skjemavelde 

– Små og mellomstore bedrifter er selve ryggraden i norsk næringsliv. Gode rammevilkår er avgjørende for verdiskapningen i samfunnet og ikke minst for konkurransedyktighet. Det å kunne rapportere en og samme opplysning én gang må for eksempel være en selvfølge. Vi er tydelige på at det må ryddes opp i denne jungelen av et skjemavelde, sier adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge. 

Revisorforeningen: - Etatene må få tydelige krav 

– Høy offentlig digitaliseringsgrad gir store samfunnsgevinster. Likevel opplever næringslivet at digitale rapporteringsløsninger ofte er mer innrettet mot å gjøre det enklere for det offentlige enn for brukerne. Digitalisering forventes både å gi forenkling, tidsbesparelser og reduserte kostnader, i tillegg til bedre service for brukerne. Det er derfor viktig at etatene stilles overfor tydelige krav om samordning og bedret tilgjengelighet for brukere, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

NHO: - Bør være en vekker 

- Dette bør være en vekker: Det er for komplisert å drive business i Norge. Spesielt kjenner de små og mellomstore bedriftene på en bølge av skjemaer og rapporteringskrav. Våre egne medlemsundersøkelser viser at 55 prosent av bedriftene mener rapporteringsbyrdene har økt. Vi trenger fortgang i forenklingen, økt produktivitet og innovasjonskraft, ikke større reguleringsbyrder, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO. 

Langt unna regjeringens forenklingsmål

Regjeringen har lovet å lette administrative byrder for næringslivet med 11 milliarder kroner i løpet av inneværende stortingsperiode. Med ett år igjen av stortingsperioden er besparelsen kun ca. 3,6 milliarder kroner, ifølge tall på regjeringens egen forenklingsside.

Felles struktur 

NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen peker også på at det offentlige må følge opp egen målsetning om at deres nettsteder skal ha felles arkitektur og struktur for å være gjenkjennelige for brukerne på tvers av etater. Næringslivet omtaler det som en tidstyv å forflytte seg mellom ulike dataløsninger for innrapportering. Og tiden brukt har en kostnad.

Totalt tilsvarer timene SMB-bedriftene bruker til rapportering en kostnad på 20 mrd per år og Forenklingsundersøkelsen viser at Skatteetaten utgjør den tyngste byrden med anslagsvis 9,8 milliarder. Brønnøysundregistrene og NAV følger etter på listen som ser slik ut: 

Eksempler på dobbeltrapportering:

Omsetning

Mange bedrifter rapporterer omsetning til flere etater, som Skatteetaten, kommunale etater, SSB og via regnskapet til Brønnøysundregistrene. Oppleves som unødig dobbelrapportering.

Lønnsopplysninger

Bedrifter rapporterer lønnsdata både via A-meldingen (til Skatteetaten) og til NAV i forbindelse med sykepenger og permisjoner (inntektsmelding). Mange kommenterer at disse opplysningene er sammenfallende, og etterlyser mer samkjøring i stedet for å måtte rapportere flere steder.

Sykefravær og inntektsmeldinger

Sykefravær og permisjoner rapporteres både til NAV gjennom inntektsmeldingen og til Skatteetaten via A-meldingen, noe som oppleves som unødvendig dobbeltarbeid. Dette burde vært koordinert og automatisert.

Årsregnskap og regnskapsopplysninger

Bedrifter må sende regnskapsopplysninger til både Skatteetaten og Brønnøysundregistrene. Noen av de samme opplysningene kommer frem både i skattemeldingen og årsregnskapet, og kunne vært samordnet.

Generelle forretningsdata

Flere bedrifter peker på at de samme dataene om selskapene, som antall ansatte, årsverk, eierskap, økonomiske tall og annen selskapsinformasjon, rapporteres til forskjellige etater, som Skatteetaten, NAV, Brønnøysundregistrene.