Slik står det til med økonomien i tre Eliteserieklubber i 2025

Gjennom de siste tiårene har vi sett at økonomi i norsk fotball er omtrent like forutsigbart som hvor på tribunen neste skuddforsøk havner. Blir det bedre i 2025? Økonomi24 har bedt om svar fra samtlige lag i Eliteserien om klubbenes økonomi. Her kommer de tre første. 

Felles for Vålerenga, Brann og Strømsgodset er at de alle ser på talentutvikling og gode spillerlogistikkløsninger som en nøkkel til økonomisk vekst. Samtidig er jakten på sponsorer, økende billettsalg og ikke minst medieinntekter avgjørende for å opprettholde og styrke klubbdriften. 

Vålerenga: Høyere inntekter og fornyet satsing på unge spillere

Daglig leder i nyopprykkede Vålerenga, Svein Graff, kan fortelle at klubben i 2024 budsjetterte med et underskudd på 18,4 millioner kroner da de spilte i OBOS-ligaen. Sluttresultatet endte imidlertid på minus 12 millioner kroner, noe som er 6,4 millioner bedre enn forventet. Den viktigste forklaringen var vesentlig lavere lønnskostnader, siden de fleste spillerkontraktene i tilfelle nedrykk var regulert for lønnskutt. Samtidig falt medieinntektene markant sammenlignet med da laget spilte i Eliteserien.

Denne sesongen er imidlertid utsiktene lysere for Oslo-klubben. De kommersielle inntektene i både bedrifts- og privatmarkedet er høyere enn budsjettert, og klubben forventer en ytterligere vekst på rundt 20 prosent i år. Sesongkortsalget er høyere enn både i fjor og sist de spilte i Eliteserien. Medieinntektene er dessuten «markant høyere» på øverste nivå sammenlignet med OBOS-ligaen.

Vålerenga styrer nå etter en 7. plass i Eliteserien med et totalbudsjett på rundt 150 millioner kroner. Klubben har de siste årene solgt spillere for 50–60 millioner, og det er ingen tvil om at god spillerlogistikk er avgjørende for økonomien. Graff understreker at Vålerenga satser tungt på å utvikle unge spillere, blant annet ved å etablere en egen U21-gruppe. Dermed kan flere talenter få proffkontrakt og forlenge utviklingen i klubben.

Når det gjelder lisensrapporteringen til NFF, har Vålerenga de siste årene beveget seg mellom grønn og gul sone, men likviditeten for 2025 er bedre enn i fjor. Spillersalg forblir imidlertid en viktig bærebjelke. Klubben forsøker hele tiden å redusere kostnadene der det lar seg gjøre, samtidig som de sikter på å øke de kommersielle inntektene. Graff påpeker at Vålerenga har vesentlig mindre midler til spillerkjøp enn eksempelvis Bodø/Glimt og Molde, men at de er godt fornøyde med de nylige signeringene – både sportslig og med tanke på potensiell videresalgsverdi.

Brann: Bedre på inntektssiden, men store kostnader

Hos Brann er tonen også positiv når det kommer til totaløkonomien. Ifølge økonomisjef Eirik N. Christensen er klubbens økonomi «på nivå eller noe bedre» enn på samme tid i fjor. Han trekker frem at inntektene er det mest gledelige. Her har klubbens kommersielle satsing, billettsalg og medieinntekter gitt et løft. Samtidig skulle Christensen gjerne sett at de fikk til et stort spillersalg for å frigjøre ytterligere midler.

Klubbens samlede budsjetter for spillerlønninger og spillerkjøp er økt sammenlignet med de siste årene, en indikasjon på at Brann vil satse hardt også på kort sikt. Likevel ligger det en stor kostnad i å drifte både et stadion og «tipp topp treningsfasiliteter». Strategien rundt spillerrekruttering er ifølge Christensen ganske lik som før: Brann satser på både menn og kvinner, og har ikke gjort store endringer inn mot årets sesong.

På spørsmålet om hvor de ville havnet på en «økonomitabell», svarer Christensen at de «ønsker å være et stabilt topplag – også på økonomistyringen». Han tør derfor å antyde en topp 5-plassering basert på solide økonomiske styringsprinsipper. 

Strømsgodset: Strammere tider, men satser offensivt på akademiet

For Strømsgodset sin del er situasjonen «noe mer utfordrende enn på samme tid i fjor», forteller daglig leder Magne Jordan Nilsen. Forklaringen ligger i at klubben ikke fikk til et ønsket spillersalg i sommervinduet 2024, samt at man merker presset i et tøffere marked og generell prisvekst i samfunnet. Likevel er det lyspunkter for drammenserne: Klubben har nedbetalt nærmere 15 millioner kroner i gjeld de siste årene, og underskuddet fra 2024 er ifølge Nilsen håndterbart.

Sponsormarkedet i Drammen er fortsatt stabilt, med et lojalt og lokalt forankret næringsliv. Billettsalg og sesongkort er omtrent på samme nivå som i fjor, med en liten nedgang. Men Strømsgodset har stor tro på at satsingen på akademiet skal gi betydelige spillerinntekter i tiden som kommer. Her har klubben brukt rundt 5 millioner kroner ekstra de siste tre årene og jobber målrettet for å oppnå 5-stjerners akademiklassifisering i 2025.

Budsjettet for spillerlønninger er i år på 28 millioner kroner, noe lavere enn i foregående sesonger. Klubben har ikke et eget separat budsjett for spillerkjøp. I stedet avhenger handlekraften i stor grad av inntekter fra spillersalg i samarbeid med investeringsselskapet Blå Magi.

Når det gjelder «økonomitabellen» i Eliteserien, er Nilsen noe mer forsiktig. Han mener Strømsgodset har god økonomistyring, men at fotballbransjen er uforutsigbar. Det viktigste for klubben er å holde kostnadene under kontroll og samtidig fortsette å utvikle spillere gjennom akademiet. På den måten håper SIF å forbli konkurransedyktige både sportslig og økonomisk. 

Til høsten får vi fasit på om økonomien er like rund som ballen.