Vokse sammen, bestå alene: Slik vil Saga KL vokse

I en bransje preget av stadig mer konsolidering, oppkjøp og storfinans, har Saga KL valgt en annen vei: 

Med sin medlemseide franchisemodell tilbyr de regnskapsbyråer muligheten til å forbli selvstendige, samtidig som de får fordelene av å være del av noe større. 

Fra innkjøpssamarbeid til kompetansenettverk

Selv om det hele startet for over 20 år siden som et innkjøpssamarbeid under navnet Saga Services, har det nå utviklet seg til å bli noe langt mer omfattende. Det forteller adm. direktør Runar Vinjevoll, som tok over ledelsen for snart fem år siden:

– I 2020 hadde jeg en prat med de som sto bak kjeden. De var skjønt enige om behovet for å øke medlemsmassen, og da forstod alle at det måtte gjøres noe med innholdet i franchisen.

På det tidspunktet talte kjeden 14 medlemsbyråer, nå er 33 selskaper samlet under paraplyen. Faktisk er Saga KL nå representert på til sammen 55 lokasjoner over store deler av landet. Den samlede omsetningen til grupperingen har vokst enda mer – fra rundt 200 millioner i 2020 til nær 800 millioner i 2024.

Gode rutiner er gull verdt

– Det har gitt litt fart på franchiseinntektene, og da kan vi jobbe mer med å forske og utvikle på vegne av medlemsbyråene. Akkurat i disse dager jobber vi for eksempel mye med et forskningsprosjekt på bærekraft. Vi har også begynt å jobbe fram og bistå byråene med gode rutiner, og da er vår oppgave å legge til rette for samarbeid på tvers av medlemskontorene, hvor alle gjør litt og hjelper hverandre.

Vinjevoll forteller at kjeden har etablert faste møteplasser for kompetansedeling – alt fra månedlige kvalitetsgrupper til spesialiserte fagfora. Et eksempel er arbeidet med anti-hvitvaskingsrutiner, hvor medlemmene møtes regelmessig for å diskutere konkrete cases og dele erfaringer.

– For at møteplasser og fellesskap av denne typen skal kunne ha størst mulig verdi, må menneskene som inngår i dem kjenne hverandre og ha klart å bygge tillit seg imellom. Når medlemmene tør å spørre hverandre og snakke åpent om vanskelige ting, kan de virkelig lære av hverandre.

Vinjevoll understreker at selv om regnskapsførere generelt er gode på å holde seg oppdatert på nye regler, er overordnet kvalitetsstyring i regnskapsbransjen likevel krevende. 

– Som eier og leder skal man være á jour med alt og sikre at både styret, daglig leder, IKT-ansvarlig og andre oppfyller pliktene de er pålagt innenfor kvalitetsstyring og antihvitvaskingsregler. Mange har egentlig mest lyst til å føre regnskap, og da kan dette arbeidet gå hardt ut over motivasjonen og arbeidsgleden. Der har vi som franchiseorganisasjon en viktig rolle å spille, sier han.

Oppkjøp er ikke for alle

– Det er helt klart at det er plass til, og også behov for, små og mellomstore regnskapsbyråer i Norge. Det vil hele tida dukke opp utbrytere og andre nye krefter som ønsker å bygge noe selv – det er vi som bransje avhengig av for å få utvikling. Gründere har en drivkraft som du ikke nødvendigvis klarer å framskaffe gjennom oppkjøp, sier Vinjevoll.

Han har selv vært gründer. I 2007 startet han et selskap som implementerte økonomisystem hos regnskapsforetak. Da utvikleren av økonomisystemet ble kjøpt, solgte han og medgründerne selskapet til det samme, svenske PE-fondet, så den reisen kjenner han godt.

– Jeg har opplevd hva som skjer når en blir kjøpt opp av et stort konsern. Akkurat når det gjelder PE-fond, så skal jo de rett og slett drive i fem-seks år med å få ut synergier og skape effektivitet, og så skal de selge seg ut, ikke sant? Så jeg har jo noen tanker om hvordan vår bransje utvikler seg, ja…

– Jeg er bekymret for hva som skjer når stadig flere mindre og mellomstore aktører blir kjøpt opp. Hva skjer med de ansatte, og hvordan klarer vi å ta vare på det viktige, som er jo kundene? Det er noen elementer som endrer seg og kanskje forsvinner i dette; forbindelsen mellom leder og ansatt, den personlige relasjonen mellom regnskapsfører og kunde. Det fører til lengre kommunikasjonslinjer.

…men er det likevel for noen

Når den grunnleggende filosofien i Saga KLs franchisekonsept er å skape sterke, selvstendige enheter som lykkes på egne premisser, kan én konsekvens paradoksalt nok være at medlemmer ender opp med å bli attraktive oppkjøpskandidater.

– Ja, det er jo unektelig sånn at jo bedre konseptet fungerer, jo mer attraktive blir medlemmene våre for andre. Utvikling er jo kjernen av det vi jobber for, så da klapper vi naturligvis for dem som lykkes, sier Vinjevoll om medlemmer som blir kjøpt opp. 

Nettopp dette skjedde i 2024, da et av kjedens større medlemmer – Saga Regnskap og Økonomi – ble kjøpt opp av Bertel O. Steen-eide Hubro (som like etterpå ble kjøpt av VIEW Group).

– Vi klapper, men de kan naturligvis ikke fortsette som medlemmer hos oss når de går inn i en sånn konstellasjon. Av hensyn til forutsigbarheten for medlemmene og organisasjonen, ligger det i vilkårene at man har seks måneders oppsigelsestid – det sikrer en ryddig overgang for alle parter. I akkurat dette tilfellet utløper den perioden i februar, sier Vinjevoll

Kvalitet fremfor kvantitet

Hva vekst angår, var 2024 et rolig år for Saga KL – helt i henhold til planen om konsolidering etter et ekspansivt år i 2023. For mange av oss er slanking et vanlig nyttårsforsett, men i 2025 har Saga KL tvert imot ambisjoner om å legge på seg:

– Det er behov for en tjeneste som oss, det ser vi helt tydelig. Så vi ønsker jo å bli landsdekkende i enda større grad enn vi er nå, og vi har noen hvite flekker på kartet. Særlig på Sør- og Sør-Vestlandet – steder som Stavanger, Haugesund, Kristiansand – der ønsker vi å knytte til oss flere, sier han.

Vinjevoll understreker at Saga KL ikke ønsker vekst for vekstens skyld – de vil vokse kontrollert og forankre kulturen bredt underveis. Derfor stiller de tydelige krav til potensielle medlemmer. Et minimumskrav til dem som søker seg inn, er at foretaket må være medlem i Regnskap Norge, men vel så viktig er innstillingen til utvikling og samarbeid. 

– Det som er viktig for oss når jeg snakker med potensielle nye byråer, er at de deler ønsket om å beholde og styrke den kulturen vi har dyrket frem. For nå har vi det veldig bra, forklarer Vinjevoll.