BDO: Få av de nest-største er i gang med CSRD

BDO har kartlagt modenheten i bærekraftsrapporteringen til neste bølge av selskaper som skal etterleve CSRD fra 2025, mens de største selskapene som kjent må etterleve EU-direktivet allerede for årets rapportering. De har sett på selskapene som er på de laveste hundre plassene i Kapital 500-listen i rapporten «CSRD – er norske virksomheter klare». 

BDO har brukt selskapenes egen årsrapport for 2023, eventuell bærekraftsrapport, samt annen tilgjengelig informasjon på deres nettsider for å gjøre analysene. Det er gjennomført en modenhetsvurdering hvor det enkelte selskapet i utvalget har blitt vurdert til å ha «lav», «middels» eller «høy». Det er tredje året på rad at BDO gjør denne analysen. 

– Det er tredje gangen vi gjør denne analysen. Vi ser en bevegelse i riktig retning også i år, selv om de fleste har et stykke igjen til kravene. Forskjellen nå, er at reglene er vedtatt som en del av norsk lov og har trådt i kraft. Selskapene vi har analysert, skal rapportere for 2025. Det er ikke noe som kommer langt der fremme, det skjer nå, forklarer Eirik H. Lie, leder for revisjon i BDO. 

Han understreker at BDO har sett på 2023-rapporteringen, og at flere sannsynligvis har forbedret rapporteringen i 2024. 

Stort spenn fra best til dårligst

Selskapene de har kartlagt har fortsatt en lang vei å gå for å bli CSRD-klare: Mens 7 prosent av utvalget blir vurdert å ha «høy modenhet» på bærekraftsrapportering, er det 56 prosent som har «lav modenhet».

– De som vi har sagt har middels høy modenhet, har bærekraftsrapportering som følger minst ett anerkjent rammeverk, og har noe erfaring med bærekraftsrapportering. Det gir et godt grunnlag, men det er fortsatt mye som skal på plass. De kan komme fint i mål hvis de er i gang med dobbel vesentlighetsanalyse og har en plan for å samle riktige data. Samtidig er det store variasjoner innen gruppen vi har definert som middels modne, sier Mari Ziesler Andenæs, leder for bærekraftsrapportering i BDO. 

Omsetningen til de hundre selskapene varierer fra 1,8 milliarder kroner til 2,7 milliarder kroner. Felles for selskapene i utvalget er at de pr. i dag ikke er lovpålagt å utarbeide en bærekraftsrapport, men altså vil bli omfattet av rapporteringsplikten som kommer fra regnskapsåret 2025. 

– Noen har flere av de lovpålagte elementene på plass allerede, mens andre igjen ikke har publisert bærekraftsrapportering, og må begynne fra null. Selskapene i utvalget er store, med mellom 1,8-2,7 milliarder i omsetning. De har en betydelig påvirkning innen både E, S og G innen bærekraft. Det er jo også derfor rapporteringen har blitt lovpålagt for dem nå, forklarer Andenæs. 

Kun et par beregner finansielle effekter av klimarisiko

Hun er tett på selskaper som nå forbereder seg på nye krav. Hun forventet ikke at alle skulle være klare i 2023-rapporten, men det er et stort spenn i utvalget. Analysen viser at åtte prosent har nevnt klimarisiko i styrets årsberetning, og to prosent har tallfestet finansielle effekter av klimarisiko. 

– Klimarisiko ser ut til å være en blindsone. Lovgivningen som gjelder nå, krever at styret har et bevisst forhold til klimarisiko og finansielle effekter. Det har de ikke i dag, selv om de etter loven må rapportere på det allerede for neste år. Flere norske bedrifter har sett finansielle effekter av klimarisiko bare den siste tiden, advarer Andenæs. 

Hun stiller også spørsmål om alle virksomhetene er klare over at EU-taksonomien blir en lovpålagt del av bærekraftsrapporteringen. 

– Kun én av fire nevner EU-taksonomien. Jeg håper alle som blir rapporteringspliktige, er klar over at denne er inkludert i kravene. Vi anbefaler virksomheter å starte med denne i god tid før første lovpålagte rapportering, avslutter Andenæs.