CBAM skal hindre at utslipp eksporteres – slik vil Norge innføre reglene
EUs nye karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) skal hindre at europeisk industri taper konkurransekraft mot land med lavere klimaambisjoner. Norge vil innføre regelverket fra januar 2027, et år etter EU.

– Norge og Europa har en ambisiøs klimapolitikk. CBAM skal bidra til at det blir satt en lik pris på utslipp fra produksjon av varer, enten de produseres i Norge og EU eller importeres fra andre land. Det mener jeg er bra for norsk industri og norske arbeidsplasser, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
CBAM er et sentralt element i EUs ambisiøse «Fit-for-55»-pakke, som skal sikre at EU oppnår målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. For Norges del handler dette om både klimapolitikk og næringspolitikk.
Den norske regjeringen vedtok innføringen av CBAM i fjor høst, og konkretiserer nå planene med mål om implementering fra 2027. Klima- og miljødepartementet har invitert til et møte om forordningen den 13. mars, hvor berørte parter kan gi innspill til prosessen.
– Regjeringen mener at CBAM kan bli et nyttig verktøy for å sikre konkurransedyktigheten til norsk industri, samtidig som vi gir insentiver for andre land til å kutte sine utslipp, sier finansminister Jens Stoltenberg i den samme pressemeldingen.
Importører må betale for utslipp
Hovedutfordringen CBAM skal løse er såkalt karbonlekkasje, som går på at produksjon – og dermed også utslipp – flyttes til land med mindre streng klimapolitikk.
Når Norge og EU stiller strenge klimakrav til egen industri, risikerer man at produksjonen flyttes til land hvor klimagassutslipp ikke har en kostnad. Med CBAM vil importører måtte betale for utslippene fra produksjonen av varene når de føres inn i EU eller Norge.
Miljødirektoratet får hovedansvaret for CBAM i Norge og skal koordinere arbeidet mellom etatene. Skatteetaten blir ansvarlig for autorisering av importører, mens Tolletaten skal kontrollere at bare godkjente CBAM-deklaranter importerer de aktuelle varene.
Det er allerede satt av 50 millioner kroner til nødvendige tilpasninger, hvor 15 millioner er øremerket Tolletaten. Dette fremgår av statsbudsjettet og Tolletatens tildelingsbrev for 2025, der det også presiseres at Tolletaten skal utvikle systemstøtte og gjøre andre nødvendige forberedelser i løpet av året.
Felles karbonpris uansett produksjonssted
I første omgang vil CBAM omfatte seks varegrupper: sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål, aluminium og hydrogen. Europakommisjonen skal vurdere å inkludere flere varegrupper i løpet av 2025.
Miljødirektoratet forklarer på sine nettsider at det er et mål at alle varer som selges i EUs indre marked skal ha betalt samme karbonpris, uavhengig av hvor de er produsert.
I dag unntas varepartier med en verdi under 150 euro fra regelverket. Som en del av EUs omnibus kom det nylig forslag om at importører som importerer mindre enn 50 tonn i året av en CBAM-vare også skal unntas, men dette forslaget er fortsatt til behandling i EU.
Strenge krav til dokumentasjon
Alle bedrifter som importerer CBAM-varer over en viss mengde må søke om godkjenning for sin import, såkalt autorisasjon. Søknaden skal sendes til EU-kommisjonens CBAM-portal og vil deretter behandles av Skatteetaten, som blir autoriseringsmyndighet for importører av CBAM-varer til Norge.
Regelverket innebærer at importører må dokumentere utslippene fra produksjonen av varene de importerer. De må så kjøpe CBAM-sertifikater tilsvarende disse utslippene, til en pris som skal tilsvare kvoteprisen under EUs klimakvotesystem.
Miljødirektoratet påpeker at med denne fremgangsmåten gir regelverket et insentiv for tredjeland til å kutte utslipp og innføre tilstrekkelig karbonprising, men det er ennå et ubesvart spørsmål om CBAM faktisk vil oppnå målet om å sikre like konkurransevilkår for europeisk industri, samtidig som man motiverer andre land til å innføre lignende klimakrav.
Ett år etter EU
Mens EU innfører regelverket allerede fra 1. januar 2026, planlegger Norge for innføring et år senere, fra 1. januar 2027, som en del av EØS-avtalen. Dette gir norske myndigheter og berørte importører noe mer tid til å forberede seg på det nye systemet.
Tolletaten må i tillegg til kontroll av importerte varer også jevnlig og automatisk dele deklarasjonsdata med EU knyttet til CBAM-importene, og samarbeide tett med andre berørte aktører i dette arbeidet.