Bærekraft som driver for konkurransekraft og innovasjon i Europa

EU har nylig lansert sitt konkurransekraftkompass som svar på Draghi-rapporten som konkluderte med at Europa ligger bak andre deler av verden når det kommer til innovasjonsevne og konkurransekraft. 

Ett område hvor Europa lenge har ligget i front, er bærekraft. Vi bør bruke nettopp dette som fortrinn og driver for å skape robuste og bærekraftige forretningsmodeller. Skal man være konkurransedyktig i fremtiden, er det helt nødvendig å ta innover seg de risikoene som kommer fra blant annet klimaendringene og naturkrisen. 

World Economic Forum sin årlige risikorapport viser at de fire største risikoene på ti års sikt handler om ekstremvær, tap av biomangfold og andre bærekraftsrelaterte temaer. Til tross for en viss ESG-backlash vil bærekraft være en viktig driver også fremover, da denne typen risikoer vil bidra til en (enda mer) ustabil verden og store økonomiske konsekvenser dersom de ikke håndteres og prioriteres. 

Mindre rapportering – mer verdiskaping 

Konkurransekraftveikartet fra EU legger opp til lavere reguleringsbyrde for europeiske virksomheter, nettopp for å unngå at ressursene brukes til rapportering og etterlevelse fremfor innovasjon og verdiskaping. Dette kommer på et tidspunkt hvor nesten 50.000 europeiske selskaper pålegges bærekraftsrapportering som følger av CSRD, hvorav ca 3000 er norske virksomheter (1200 i første omgang). 

De fleste av virksomhetene som er i ferd med å ferdigstille sin første CSRD-rapport, vil sannsynligvis ønske en slik forenkling velkommen. Til tross for gode intensjoner, er CSRD særdeles komplekst og full av rapporteringskrav som jeg mistenker at ingen andre enn revisor vil bry seg om, verken investorer eller andre interessenter. 

Brukt på riktig måte, kan derimot CSRD ha stor nytteverdi. Rapporteringen kan bidra til å definere og prioritere virksomhetens bærekraftstemaer og sørge for at de blir håndtert og integrert i bedriftens strategi og forretningsmodell. 

Forenkling eller deregulering? 

Forenkling og høyere terskler for hvilke virksomheter som blir rapporteringspliktige kan være et godt forslag. Det bør være fullt mulig å redusere antall datapunkter i CSRD betydelig, kanskje særlig når det gjelder rapportering som handler om prosessbeskrivelser og dokumentasjon. 

Etter planen legger EU-kommisjonen frem en såkalt omnibusregulering den 26. februar, hvor det er ventet at det blir lagt frem forenklinger og utsettelser på når selskaper skal rapportere. Hva som blir utfallet er fremdeles ikke sikkert, men det er forventet betydelige endringer i reguleringene på bærekraftsområdet, deriblant CSRD, EUs taksonomi og CSDDD (aktsomhetsdirektivet). Blant annet er det ventet at kun de aller største selskapene med mer enn 1000 ansatte og 5 milliarder i omsetning blir rapporteringspliktige på CRSD. Flere store EU-land som Frankrike og Tyskland, og også Danmark, ønsker dette velkommen.

Uansett utfall av både konkurransekraftkompass og omnibusregulering, er det viktig at vi unngår å miste fokus på det som er målet, nemlig å dreie kapital mot bærekraftige investeringer og ikke minst håndtere finansielle risikoer fra bærekraft.

Bottom line: Europa bør bruke bærekraft som driver for konkurransekraft ved å skape virksomheter som kan bidra til grønn omstilling og som kan være lønnsomme i 2050. Langsiktig verdiskaping krever at man tar hensyn til hvordan verden vil se ut i fremtiden og tilpasser forretningsmodellen sin etter det.