De positive sidene av åpenhetsloven

KPMG-rapporten viser at åpenhetsloven har hatt positive virkninger på næringslivet, og redegjørelsene ble bedre fra 2022 til 2023.

Grønnere verdenshandel
Åpenhetsloven har påført næringslivet byrder, men KPMG-rapporten viser også at den har hatt positiv effekt.
Publisert Sist oppdatert

For snart to uker siden kom KPMG med sin rapport om åpenhetsloven til Barne- og familiedepartementet, hvor en av konklusjonene var at næringslivet har blitt pålagt klart flere rapporteringsbyrder. 

Åpenhetsloven har også hatt positive effekter på næringslivet. Det fremkommer i to vedlegg til KPMG-rapporten. I en spørreundersøkelse med 273 svar, fremkommer blant annet følgende:

  • 13 prosent sier at de har gjort tiltak som har bedret arbeidsforholdene i egen virksomhet.

  • 28 prosent sier at tiltakene har bedret arbeidsforholdene i leverandørkjeden.

  • Omtrent hver tiende respondent sier at tiltakene i større eller noen grad har bidratt positivt til menneskerettighetene i lokalsamfunn.

  • Nesten like mange sier at tiltakene i stor eller noen grad har bidratt til gjenoppretting eller erstatning til berørte parter.

Finner negative konsekvenser – og blir mer forsiktige

Av de 273 spurte sier 100 respondenter at aktsomhetsvurderingene har avdekket faktiske eller potensielle negative konsekvenser av deres virksomhet. Omtrent halvparten av dem oppgir at de har oppdaget mellom to og fem tilfeller. 

Kravene i åpenhetsloven har også gjort bedriftene mer forsiktige, viser spørreundersøkelsen:

  • 14 prosent har valgt bort mindre underleverandører, og ytterligere 26 prosent har dette til vurdering.

  • 7 prosent har valgt å ikke investere i områder med høy risiko, som de sier ellers ville vært interessant. Ytterligere 14 prosent har dette til vurdering.

Modnere håndtering av loven

I det andre vedlegget har KPMG studert hvordan 150 ulike bedrifter håndterte åpenhetsloven i 2022 og 2023, ved å se på om de publiserte redegjørelser someren 2023 og 2024. 

Blant de som faktisk har publisert en offentlig redegjørelse, som riktignok gikk ned fra 94 prosent til 86 prosent, finner de en utvikling som tyder på en modnere håndtering av loven. Andelen som helt eller delvis har redegjort for

– vesentlig risiko, har gått opp fra 84 prosent til 95 prosent.

– faktiske negative konsekvenser, har gått opp fra 55 prosent til 77 prosent.

– redegjort for tiltak, har gått opp fra 82 prosent til 94 prosent.

– beskrevet oppnådde eller forventede resultater av tiltak, har gått opp fra 33 prosent til 45 prosent. 

Powered by Labrador CMS