REMA gjør åpenhetsloven relevant for strategien

Bedrifter som er omfattet av åpenhetsloven må følge opp menneskerettigheter og arbeidsvilkår i hele leverandørkjeden – for alle dine varene. Økonomi24 har snakket med leder for ansvarlig handel i REMA 1000 Norge, Christina Fuglesang, om hvordan de håndterer åpenhetsloven. 

Tre forhold sto ut: Det ene er hvordan REMA har rigget seg sånn at selve arbeidet med åpenhetsloven er en integrert del av hvordan de jobber, og dermed ikke blir oppfattet som frustrerende og tidkrevende compliance-arbeid. Det andre er at de har gjort tydelige prioriteringer av hvor de legger inn innsatsen, og det tredje er at de har smarte systemer for å håndtere etterlevelsen. 

Arbeidsmetode, ikke en rapporteringslov

Fuglesang har jobbet med ansvarlig handel og bærekraft i REMA-systemet i snart 15 år, og stillingen er plassert i avdelingen Drift & Mennesker. Hun ser åpenhetsloven først og fremst som en arbeidsmetode, og ikke som en rapporteringslov:

– Vi har vi gjort aktsomhetsvurderinger til en naturlig del av hvordan vi kjøper inn varer. Det gjelder alt fra policyer og rutiner til rammeavtaler og etiske retningslinjer. Det handler om å samarbeide med leverandørene våre for å redusere risiko og forhindre problemer før de oppstår, sier hun.

Dette er nedfelt i REMAs policy for bærekraftig forretningspraksis. Der forplikter selskapet seg til å følge åpenhetsloven, gjennomføre ansvarlige innkjøp og håndtere utfordringer i leverandørkjeden i tråd med internasjonale retningslinjer, som eksempelvis OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

– Dette kommer ikke minst av at kravene som følger av åpenhetsloven i stor grad samsvarer med forventningene som kundene våre allerede hadde til varene våre. Bevisste kunder forventer akseptable arbeidsforhold, også når råvarene kommer fra land med kjente utfordringer innenfor grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, sier Fuglesang.

Prioriterer egne merkevarer i aktsomhetsvurderingene

REMAs seneste åpenhetsrapport er på over 50 sider og dekker REMA 1000 Norge AS. Der sier de blant annet fordi leverandørene bak andre merkevarer de kjøper inn – som for eksempel Orkla – selv oppfyller åpenhetsloven for alle sine varelinjer, prioriterer REMA sin innsats rundt egne merkevarer (private labels). 

– Vi har kartlagt hvilke råvarer som er mest utsatt for risiko, og har samlet dette i vår policy for risikoutsatte råvarer. Vi risikovurderer råvarer, sektorer og produksjonsland med fokus på faktorer som barnearbeid, tvangsarbeid, diskriminering, miljøpåvirkning og mye mer. Dette gir oss oversikten vi trenger for å prioritere tiltak, sier Fuglesang.

Kakao, kaffe, te, hasselnøtter, cashewnøtter, scampi og tunfisk – levert fra rundt 20 land – er råvarene som for tiden følges tettest. En del av dette arbeidet skjer i tett dialog med leverandørene, hvor REMA oppmuntrer til åpenhet om utfordringene de møter.

– I 2023 oppdaget en av våre leverandører at en underleverandør i Asia krevde viste en avgift fra migrantarbeidere for å bli rekruttert til jobben. Sammen med leverandøren og Etisk handel Norge gikk de i dialog med produksjonsstedet. Nå har de gått bort fra praksisen, og vi mener dette er et godt eksempel på leverandørdialog som samsvarer med hensikten til åpenhetsloven. 

Verktøy og opplæring av innkjøpere

Det er nok å ta tak i: REMA kjøper i øyeblikket inn varer fra leverandører med til sammen 611 produksjonssteder. Flesteparten ligger i Norge, men 140 av dem befinner seg på steder med høy risiko for brudd på menneskerettigheter og/eller anstendige arbeidsvilkår, og over 200 i områder med middels risiko. Ansvaret for oppfølging ligger i første instans hos innkjøperne, sier hun: 

– De som jobber med innkjøp har viktige roller når det kommer til aktsomhetsvurderinger. Vi har laget et risikoverktøy for å sikre at menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold står i sentrum. 

– Dette verktøyet hjelper oss med å identifisere risiko, både ny og kjent, i leverandørkjeden. Vi grupperer innkjøpene våre i ulike kategorier for lettere å vurdere risikoen. Dette gjør at vi kan gå dypere inn i de mest utsatte områdene. 

Systemer for smart oppfølging

I tråd med åpenhetsloven svarer REMA på alle skriftlige forespørsler innen fristen på tre uker. I 2023 mottok de 17 henvendelser, hovedsakelig om opprinnelsesland for produkter og ingredienser.

– Vi bruker leverandørstyringssystemet vårt til å håndtere disse forespørslene, slik at vi kan gi presise og transparente svar, sier Fuglesang.

Det samme systemet for leverandørstyring brukes til å håndtere risiko effektivt, slik at det blir enkelt å følge opp kravene overfor leverandørene. Systemet – fra ServiceNow – inneholder detaljer om leverandørkjeden, inkludert informasjon om opprinnelsen til hovedingrediensene for egne merkevarer.

– Vi har laget en løsning som er enkel og intuitiv for leverandørene, fordi vi ofte er bare én av mange kunder som de har. For å sikre så korrekte og sammenlignbare data som mulig, bruker vi rullegardinmenyer og forhåndsdefinerte svaralternativer. Det er mye ja og nei. Samme sted kan de laste opp relevant dokumentasjon, sier hun.

Fysisk kartlegging

I tillegg kommer fysiske kartlegginger og revisjoner fra tredjeparter:

– Vi godkjenner alle aktive produksjonssteder for å sikre at de oppfyller våre krav til kvalitet og ansvar. I løpet av 2023 gjennomførte vi 33 revisjoner for å sjekke at våre etiske retningslinjer, matsikkerhetsstandarder og miljøkrav blir fulgt. 

– Disse revisjonene er en viktig del av arbeidet vårt med aktsomhetsvurderinger, sier Fuglesang. 

Hun sier at REMA bruker både skrivebordsrevisjoner, fysiske inspeksjoner og tredjepartsrevisjoner som SMETA (Sedex Members Ethical Trade Audit). For produksjonssteder utenfor Norden, er SMETA en forutsetning for å levere til REMA. De bruker også sertifiseringsordninger som Fairtrade og Rainforest Alliance for å sikre ansvarlighet i produksjonen av risikoutsatte råvarer.

– Som medlem av Etisk Handel Norge deltar vi dessuten i flere prosjekter for å håndtere utfordringer i komplekse leverandørkjeder. For eksempel jobber vi med å forbedre arbeidsforholdene i cashewnøttproduksjonen i Vietnam. Her samarbeider vi med andre aktører for å utvikle løsninger som er både sosialt og miljømessig bærekraftige.