Den største omleggingen av foretaksrapportering på flere tiår

Mer enn tusen norske foretak skal rapportere på bærekraftsforhold for første gang for regnskapsåret 2024.

Denne problemstillingen har fått stor oppmerksomhet den siste tiden, og behovet for mer kompetanse er enormt. 

Derfor har Revisorforeningen, sammen med de fem største revisjonsselskapene, etablert et eget bærekraftsakademi hvor mange bedrifter sender sine spesialister for å bli oppdatert (femte kull begynner 11. september).

For deltakerne i dette Bærekraftsakademiet holdt nylig Anne Merethe Bellamy, direktør for markedstilsyn i Finanstilsynet, et foredrag om bærekraftsrapportering sett fra tilsynets ståsted.

Betydelig omlegging

«I løpet av 2025 skal vi for første gang gjøre vurderinger av om foretakenes rapportering om bærekraft er i samsvar med kravene. Jeg kan forsikre om at dette tar vi på største alvor, vi vil skaffe oss oversikt og vurdere hvem og hva vi skal ettergå nærmere,» sa Bellamy om Finanstilsynets arbeid på dette området. 

Hun presiserte at Finanstilsynets fokus vil være rettet mot områder som anses som vesentlige, og hvor en kontroll antas å gi best beskyttelse for investorer.

«Kvalitet og omfang på den bærekraftsrapporteringen som kommer i årsrapportene for 2024 vil være et helt sentralt punkt i de vurderinger Finanstilsynet vil gjøre ved utvelgelsen av foretak for kontroll, og hvilke områder vi prioriterer,» sa hun videre.

Imidlertid understreket hun også at Finanstilsynet har forståelse for at nytt regelverk kan være krevende både å forstå og gjennomføre, og at det vil ta litt tid å utvikle kompetansen på både regelverk og rapportering. 

«Det er å forvente at rapporteringen i starten vil inneholde mangler, og at revisor i sin attestasjon vil påpeke slike mangler. Likevel, foretakene har plikt til å forholde seg til de kravene som gjelder, og det er styrenes ansvar at rapporteringen til enhver tid er slik den skal være,» slo Bellamy fast.

De største utfordringene

Selv om flere av hovedpunktene i CSRD-standarden har vært kjent en stund, ble CSRD som sådan ikke vedtatt av Stortinget før 11. juni i år. Dermed er det ikke til å nekte for at det må en svært rask implementering til for noe som er et omfattende og komplekst regelverk. 

Bellamy hadde følgende tanker om hva som ville by på størst utfordringer for norske selskaper:

«Arbeidet berører mange områder innenfor organisasjonen, og vil kreve samarbeid på tvers på en annen måte enn det man er vant med fra finansiell rapportering. Det er behov for ny kompetanse for å få det til. Dette gjelder både foretakene selv og dets organer og revisjonsselskapene som skal attestere bærekraftsrapporteringen.»

• Nye typer data skal rapporteres - innenfor både E, S og G

• Foretakenes systemer er kanskje ikke rigget for å håndtere bærekraftsdata

• Verdikjedeperspektivet vil være krevende, og innebærer at foretakene må rapportere på egen verdikjede: både oppstrøms (leverandører) og nedstrøms (kunder).

• Fagområder som ikke tidligere har vært vant til å jobbe sammen må samarbeide, slik at endringer i rutiner og prosesser blir nødvendig

Ikke bare CSRD

Bellamy nevnte også at Finanstilsynet nå gjør en gjennomgang av taksonomirapporteringen for 2023, som er det første året med lovpålagt taksonomirapportering for flere noterte foretak i Norge:

«Taksonomirapporteringen er omfattende, der foretakene skal gi en del kvalitativ informasjon og rapportere 3 KPIer i et standardisert skjemaformat som er utarbeidet av EU-kommisjonen. Vi ser at dette er utfordrende for foretakene og at det er mangler i rapporteringen. Dette er ikke uventet, ettersom regelverket er nytt og kompleks og det i stor grad mangler veiledning.»

ESMA vil trolig publisere de felles europeiske prioriteringene mot slutten av oktober, og Bellamy poengterte at bærekraftsopplysninger etter både CSRD og taksonomiregelverket kommer til å være en sentral del av prioriteringene.

Hun la til at Finanstilsynet vil kunngjøre sine norske prioriteringer på utstederseminaret 14. november, og at bærekraftsopplysninger blir en sentral del også av tilsynets prioriteringer.

Råd til bedriftenes arbeid

Bellamy avrundet sitt foredrag med å gi åtte råd til norske bedrifter som nå jobber med å gjøre seg klar til å rapportere etter CSRD – og det gjelder ikke bare de som må rapportere for 2024, men også for bedriftene som vil falle inn under regelverket i kommende år:

1. Finn ut når foretaket blir omfattet, og begynn tidlig

2. Bygg opp og/eller få tak i nødvendig kompetanse

3. Ikke undervurder arbeidet. Regelverket er komplekst og omfattende, og på mange måter mer omfattende enn regelverket for finansiell rapportering

4. Vurdér og forstå hva reglene betyr for foretaket

5. Sørg for at det er sammenheng og konsistens mellom den finansielle rapporteringen og bærekraftsrapporteringen

6. Vær oppmerksom på at det tar tid å få frem riktige data

7. Sørg for god kommunikasjon med revisor. Dette gjelder særlig for revisjonsutvalget

8. Søk veiledning