Dette må revisor vite om sanksjonene mot Russland og Belarus

Norge har politisk sluttet seg til EUs 16. sanksjonspakke mot Russland. Arbeidet med å innføre sanksjonene i norsk rett har startet. Sanksjonene legger sterkt press på russisk økonomi og rammer Russlands evne til å videreføre den ulovlige angrepskrigen mot Ukraina. 

– Russisk økonomi blir stadig mer sårbar. Kostnadene ved å omgå sanksjonene er høye. Ukraina kjemper en heroisk kamp for sin egen, europeisk og vår sikkerhet. Sanksjonene er en sentral del av støtten til Ukraina, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding 28. februar.

Mens vi eksporterte varer for 3,1 milliarder kroner til Russland i 2019, var verdien i 2024 700 millioner kroner. For Belarus er tallene henholdsvis 1,3 milliarder og 250 millioner kroner. Eksporten til Russland i 2019 var allerede kraftig redusert fra 8,6 milliarder kroner i 2013, året før annekteringen av Krym. 

Importen fra Russland har falt fra 17,6 milliarder kroner i 2019 til 2,4 milliarder kroner i 2024. For Belarus er tallene henholdsvis 1,2 milliarder og 2,1 millioner kroner – altså en oppgang. Nærmere 90 prosent av importen fra Russland og Belarus er matvarer og levende dyr. Alle tall fra Statistisk sentralbyrå. 

Den 16. sanksjonspakken inneholder nye tiltak mot den russiske skyggeflåten for transport av olje og naturgass. Ytterligere 74 skip omfattes nå av sanksjonene mot Russland. Sanksjonspakken retter seg også mot sektorene bank og finans, energi, handel, transport og sanksjonsomgåelse. 

Den nye pakken inneholder også sanksjoner rettet mot til sammen 83 personer og enheter. Sanksjonspakken inneholder dessuten kriterier for å listeføre aktører som støtter eller drar nytte av det russiske militærindustrielle komplekset. 

Revisors oppgaver

Som revisor må du ha kjennskap til sanksjonsregimet, skriver Revisorforeningen på sine nettsider, og følge opp klienter som kan ha forpliktelser etter sanksjonsreglene:

• Frysforplikelser er særlig aktuelt for finansielle foretak, men gjelder for alle som sitter på midler som tilhører listeførte personer. Finansielle foretak forutsettes å ha systemer på plass for å "screene" sine kunder og kunders reelle rettighetshavere mot sanksjonslistene.

• Økonomiske sanksjoner kan ha betydning for en rekke bedrifter som på ulike måter handler med Russland eller Belarus. Slike sanksjoner kan bli utvidet løpende. 

På Revisorforeningens nettsider har de laget en liste med de mest relevante forbudene knyttet til eksport, import, finansiering og andre forhold som det er viktig å være klar over:

• forbud mot investeringer og bidrag til prosjekter medfinansiert av Det russiske fondet for direkte investeringer

• forbud mot eksport av flerbruksvarer samt avansert teknologi som kan bidra til Russlands forsvars- og sikkerhetskapasitet

• forbud mot eksport av kvantedatabehandling, avanserte halvledere, sensitivt maskineri, transport og kjemikalier

• forbud mot eksport av varer til bruk i oljeindustrien

• forbud mot nye investeringer i energisektoren

• forbud mot visse operasjoner i luftfartssektoren

• forbud mot russiske fraktoperatører

• forbud mot tilgang til havner

• forbud mot eksport av maritime navigasjonsvarer

• forbud mot eksport av luksusvarer

• forbud mot import av kull

• forbud mot import av jern og stål

• forbud mot kjøp, import og overføring av gull med russisk opprinnelse

• forbud mot import av sement, gummiprodukter, trevirke, brennevin og luksuriøs sjømat

• importrestriksjoner knyttet til stålprodukter, maskiner og apparater, plast, kjøretøy, tekstiler, fottøy, lær, keramikk, visse kjemiske produkter og smykker som ikke er laget av gull

• forbud mot en rekke finansielle interaksjoner, finansielle vurderingstjenester og transaksjoner med Russland, samt forbud mot å tilby sedler og salg av verdipapirer

• frakobling av visse russiske banker fra meldingssystemet SWIFT

• forbud mot å tilby høy-verdi kryptotjenester og tillitsmannstjenester