Videre behandling av EUs Omnibus

Siden Omnibus-forslaget om forenklinger av EUs bærekraftsregler svingte inn på stasjonen 26. februar, har mange brukt mye tid på å forstå og forklare hva forslaget egentlig betyr.

En annen faktor i regnestykket, er hvordan veien frem til et endelig vedtak ser ut. Det kan også gi et inntrykk av hvor i prosessen det er handlingsrom for å få til endringer i det som nå er foreslått – for det er sterke krefter som drar i begge retninger, og sluttresultatet kan bli svært annerledes enn det som ble presentert i forrige uke.

Andreas Rasche, professor ved Handelshøyskolen i København, la nylig ut en post på LinkedIn hvor han tok for seg dette – inndelt i hva Det europeiske råd kan komme til å gjøre, og hva som kan skje i Europaparlamentet.

Det europeiske råd

Rasche peker på at Det eruopeiske råd har bestemt seg for å opprette et nytt, dedikert organ som vil diskutere alle de kommende forenklingsforslagene. Organet fungerer som en undergruppe av Antici-gruppen* og har allerede hatt sitt første møte, med flere planlagte møter fremover. 

Dette kan bidra til å fremskynde prosessen i Rådet, mener han, godt hjulpet av at forslaget neppe vil møte særlig motstand i Rådet. 

I denne instansen vedtas forslag nemlig gjennom et «kvalifisert flertall», hvilket betyr at 55 prosent av medlemslandene må være for, og disse må representere minst 65 prosent av EUs befolkning. Eventuell motstand mot forslaget ville derfor kreve støtte fra minst to store EU-land, noe Rasche finner usannsynlig på dette stadiet.

Europaparlamentet

Derimot ser den danske professoren for seg at det kommer til å bli betydelig motstand mot omnibussen i Europaparlamentet.

– Kommisjonen har bedt Parlamentet om å hurtigbehandle «stopp-klokken»-delen av forslaget, og mange forventer en beslutning om dette før sommeren, for å ha sikkerhet om tidslinjer. Imidlertid vil det fullstendige omnibus-forslaget bli bestridt, og motstand kan spesielt forventes fra Sosialdemokratene (S&D) og De Grønne, skriver Rasche.

Han peker på at Lara Wolters fra S&D har uttalt at medlemmene i Parlamentet «må lykkes der kommisjonen har mislyktes – finne et kompromiss for forenkling basert på sunn fornuft, uten å senke standardene», mens De Grønne har markert seg som sterke støttespillere for både CSRD og CSDDD.

På motsatt side av spekteret har European People's Party (EPP, en sentrum-høyre-politisk allianse som i flere tiår har vært den største blokken i Parlamentet) uttalt at de vil jobbe for at omnibus-forslagene blir vedtatt. 

EPP har imidlertid ikke mer enn 188 av de 361 stemmene som trengs for å oppnå simpelt flertall, og må følgelig enten kompromisse med de to nevnte sentrumspartiene – eller danne en allianse med ytre høyre. Sistnevnte ville medført et samarbeid med antidemokratiske krefter som kan ønske enda mer radikale endringer enn forslaget som foreligger.

Tidshorisont

Det internasjonale advokatfirmaet Herbert Smith Freehills (HSF) tegner en tidslinje for behandlingen av de ulike elementene i EUs omnibus-pakke som ser slik ut:

Forslag 1 og 2 endrer nivå 1-lovgivning og vil følge ordinær lovgivningsprosess, som krever godkjenning av Europaparlamentet og Rådet:

• Forslag 1, som handler om å utsette CSRD og CSDDD, kan bli vedtatt i løpet av 4-6 måneder. 
• Forslag 2, som handler om å endre de samme lovverkene, kan derimot ta minst 12-18 måneder, ifølge HSF. De viser til at Parlamentet i sin tid brukte 21 måneder på å komme til enighet om CSRD, 25 måneder på å beslutte EU-taksonomien og 26 måneder på å ro i land CSDDD.

Forslag 3, (som går på ytterligere endringer i EU-taksonomirammeverkene, inkludert bla. Vesentlighetsterskler og forenklede rapporteringsmaler) medfører ifølge HSF «bare» endringer på nivå 2-lovgivning. Disse følger dermed en separat lovgivningsprosess som ikke krever godkjenning fra Europaparlamentet og Rådet – selv om de beholder vetorett i løpet av granskningsperioden. Dette krever en offentlig høring og granskning, men forslag 3 kan likevel bli vedtatt så tidlig som innen utgangen av juni i år, mener HSF.

*) Antici-gruppen er en forberedende arbeidsgruppe som arbeider for Det europeiske råd. Den består av høytstående diplomatiske representanter (ofte kalt "Antici-delegater") fra hvert EU-medlemsland, representanter fra Rådssekretariatet og fra presidenten for Det europeiske råd. Gruppen har sitt navn etter Paolo Antici, en italiensk diplomat som var gruppens første leder tilbake i 1975.