Dette mener norske fagfolk om EUs omnibus-oppmykning

Flere sentrale, norske bærekraftsrådgivere har i fortrolighet medgitt overfor Økonomi24 at EU kanskje «tok litt for mye Möllers tran» da de besluttet bærekraftsreglene, og at noen lettelser nok ville være på sin plass. 

Nå skal det riktignok sies at det gjenstår lange, politiske prosesser før lempningen er en realitet – både i EU og Norge:

– Finansdepartementet følger EU-kommisjonens arbeid med forenklinger tett. Endringer i regnskapsdirektivet må vedtas av Rådet og Parlamentet. Det er vanskelig for departementet å anslå når eventuelle endringer vil bli vedtatt, eller hvordan de vedtatte endringene eventuelt vil avvike fra Kommisjonens forslag, er kommentaren Økonomi24 får fra Seniorrådgiver Mark Steffen Berger i Finansdepartementets kommunikasjonsenhet.

– På nåværende tidspunkt er det derfor vanskelig å anslå når eventuelle endringer kan gjennomføres i Norge, men endringene vil uansett ikke påvirke norske foretaks rapporteringsplikt for regnskapsåret 2024, sier han videre.

Under finner dere hva Aider, Sustainability, Amesto, NHO, Virke, PwC, EY og KPMG mener om onsdagens endringsforslag fra EU.

Heier på forenkling

– Vi i Aider heier generelt på forenkling, og tror at deler av de foreslåtte endringene vil være veldig nyttige. Likevel ser vi en utfordring knyttet til at det nå igjen er store usikkerheter for SMB-markedet, og nå også ganske store selskaper, på hva som er forventet av dem som en del av nasjonale og globale mål om utslippskutt og en global omstilling til et bærekraftig næringsliv, sier Sven Østebø, Leder Bærekraftstjenester i regnskapskjeden Aider.

Han nærer likevel et håp om at norske bedrifter vil levere bærekraftsrapportering etter de frivillige standardene som gjelder på området, kanskje særlig Voluntary Sustainability Reporting Standard (VSME).

– Vi oppfordrer til å rapportere på VSME på frivillig basis, både som en del av det å drifte på et ansvarlig vis, men også som et konkurransefortrinn inn mot finansiering/dialoger med banken, og salg, kanskje spesielt i bedriftsmarkedet, sier han.

Partner Mette Lindbæk i Sustainability AS tror også VSME – som nå nevnes prominent av EU-kommisjonen – kan være en aktuell standard for selskaper som ønsker å bruke godt bærekraftsarbeid som en måte å markere seg på.

– Vi tror at mange selskaper vil velge å rapportere etter frivillig standard for å etterkomme stadig strengere krav fra oppdragsgivere og samfunnet for øvrig, det kan bli en «lost opportunity» dersom de 80 prosent av selskapene som ikke blir omfattet, velger å la være å rapportere. Det vil derimot være en fornuftig måte å jobbe med bærekraft også fremover, der man vil se en noe forenklet ESRS som gullstandard for rapportering, mens VSME blir en veldig forenklet variant, sier hun.

Positivt å frigjøre tid

– Hvis det blir en realitet at 4 av 5 selskaper ikke lenger omfattes av CSRD, hva tenker du dette vil bety for globale målsettinger knyttet til bærekraft og sosiale mål?

– Forenkling er bra. CSRD er særdeles komplekst og full av rapporterings- og attestasjonskrav som ikke alltid har noen verdi utover etterlevelse av kravet. Det er positivt at det frigjøres tid til å fokusere på det som faktisk gjør en forskjell, sier Lindbæk.

– Bærekraft er fortsatt viktig, og skal man være konkurransedyktig og sikre langsiktig verdiskaping i fremtiden, er det helt nødvendig å ta innover seg de risikoene som kommer fra blant annet klimaendringene og naturkrisen. For å lykkes med det grønne skiftet må alle være med å dra lasset – ikke bare de aller største selskapene, slår hun fast.

Det sammenfaller godt med tilbakemeldingen vi får fra Christine Lundberg Larsen, daglig leder i Amesto Footprint:

– Reguleringer er nødvendige for å beskytte arbeidstakerrettigheter, ivareta miljøet og opprettholde et velfungerende samfunn. De foreslåtte endringene er en erkjennelse av at regelverksutviklingen har tatt for lite hensyn til praktisk gjennomføring, mener hun.

– Jeg møter mange norske ledere, og de er opptatt av at bærekraftsreguleringene må gi mening i praksis. Det er viktig at næringslivet blir involvert tidlig og reglene må få tid til å virke før det kommer nye. Da får vi balanse mellom bærekraft og konkurranseevne, sier Lundberg Larsen videre.

Næringslivsorganisasjonene liker forenkling

– Bra med forenkling fra EU. Vi er glad for at EU løfter forenklingsagendaen så tydelig i sitt arbeid for å stryke konkurransekraften til europeisk næringsliv. Forenkling har stått høyt på dagsorden hos våre medlemsbedrifter over lang tid, sier viseadm. direktør Anniken Hauglie i NHO.

– De siste årene har EU kommet med mange store og omfangsrike reguleringspakker. Flere har hatt som mål å sikre at marked og investeringer dras i en bærekraftig retning. Dette arbeidet må fortsette, men det er likevel klokt at EU Kommisjonen nå ser hvordan disse kravene kan gjøres så smidig som mulig.

Hun understreker at NHO støtter EU i at terskelen for enkelte krav heves, og at man kjøper seg litt bedre tid i innfasingen av de nye kravene. De største bedriftene er best rustet kapasitetsmessig til å håndtere rapporteringskravene. 

– Norge må raskt tilpasse seg de endringene som vedtas. Uansett er det behov for bedre veiledning fra norske myndigheter når det gjelder bedriftenes oppfølging av de kravene som gjelder. Særnorske krav må unngås, sier Hauglie.

Hos konkurrenten Virke forventer de at Kommisjonens Omnibus kommer til å få flertall i EU. Det betyr at svært mange selskaper som ville måtte rapportere i 2026, nå ser ut til å slippe.

– Virke mener at vi bør ta EUs signal om behov for forenkling på alvor og følge EUs forenkling av bærekraftsrapporteringen. EU har sett at kost-nytte effekten av rapporteringskravene ikke kan forsvares. Når kravene gir mer byråkrati enn den miljømessige nytten rapporteringen antas å gi, mener Virke det er langt viktigere å bruke ressurser på faktisk forbedring, ikke på rapportering, heter det i en melding fra Virke.

Bærekraftsrapportering viktig for finansiering

– Vi ser positivt på denne forenklingen av bærekraftsregelverk. Kommisjonen har vært tydelig på at forenklingen skal skje uten at man rører ved målene for det grønne skiftet, sier Hilde Nordbø, Divisjonsdirektør bærekraft i DNB. 

– Parallelt med regelverksforenklingen lanserer også EU sin Clean Industrial Deal, som inkluderer insentiver for å fremme investeringer i ren teknologi og bærekraftige løsninger. Med effektive insentiver på plass, kan selskapene fremover rapportere mer effektivt, oversiktlig og transparent, med fokus på handling og uten at rapporteringsbyrden blir for stor, sier hun.

Sarar B. Wilsgaard, som er Fagansvarlig Bærekraft i Regnskap Norge, understreker at selv om reglene lempes, ligger EUs mål fast:

– EU-kommisjonen er tydelig på at målene i EUs Green Deal og målene om "Fit for 55" og Net Zero i 2050 står fast. Rapporteringen vil derfor fortsatt være avgjørende for selskaper som er i omstilling, og de som ønsker å tiltrekke seg investeringer eller annen finansiering, sier hun.

Det at EU reduserer rapporteringsbyrden, må derfor ikke forstås slik at det blir mindre viktig å rapportere på bærekraft, mener hun – snarere tvert imot:

– Rapportering av bærekraft blir dermed i større grad et strategisk virkemiddel fremfor en ren etterlevelseøvelse. Bærekraftsrapportering er helhetlig selskapsrapportering, slår Wilsgaard fast.

Se også tilbakemeldingene fra revisjonsselskapenes eksperter i egen sak.