Én sak gir én kompensasjon ved «urimelig lang saksbehandlingstid»

Like før helgen kom det en ny prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet som gir avklaringer for både skattemyndigheter og skattepliktige om hvordan skatteforvaltningsforskriften § 14-12-1 skal tolkes.

Der er ordlyden nemlig som følger:

«(1) Når det foreligger brudd på kravet om avgjørelse innen rimelig tid, gis kompensasjon med halvannet rettsgebyr per påbegynte måned fra varsel om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr er sendt, til saken er avgjort.»

Kun én kompensasjon – som hovedregel

Den mest sentrale konsekvensen ser ut til å være at skattemyndighetene skal se på helheten i saken når de vurderer kompensasjon. Det betyr at selv om et vedtak omfatter flere skattleggingsperioder eller ulike typer skatt, vil den skattepliktige kun få én kompensasjon for den lange saksbehandlingstiden.

Dette gjelder også i tilfeller der skattemyndighetene har sendt flere varsler om tilleggsskatt, men samler disse i ett vedtak. Skattedirektoratet begrunner dette med at det da vil være «en slik indre sammenheng mellom varslene at det må sees på som én 'sak' i denne sammenhengen.»

Det finnes likevel unntak fra hovedregelen. Direktoratet presiserer at "der det er sendt to varsler for ulike forhold/områder, og det er fattet to separate vedtak, vil det være naturlig å anse dette som to saker, hvor vilkår og utmåling skal vurderes hver for seg." I slike tilfeller har det ingen betydning at sakene har blitt behandlet parallelt.

Bakgrunn for vurderingen

Skattedirektoratet baserer sin konklusjon på flere faktorer:

1. Ordlyden i forskriften bruker begrepet «saken», hvilket taler for én samlet kompensasjon.
2. Formålet med kompensasjonsordningen er å gi «en ikke økonomisk erstatning for belastningen med å være 'criminal charge' (siktet) i urimelig lang tid.» (i saker som vedrører brudd på EMK art. 6 om krav på å få saken avgjort innen rimelig tid)
3. Belastningen ved å være siktet er i utgangspunktet den samme, uavhengig av antall skattarter eller perioder saken omfatter.

Kompensasjonen beregnes etter skatteforvaltningsforskriften § 14-12-1 første ledd, som fastslår at det skal gis «halvannet rettsgebyr per påbegynte måned fra varsel om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr er sendt, til saken er avgjort.»

I tilfeller der det er sendt flere varsler som senere samles i ett vedtak, skal kompensasjonen beregnes fra tidspunktet for det første varselet og frem til endelig vedtak eller dom.

Henleggelse og delvis frafall

Er det derimot sendt to varsler for ulike forhold/områder og det er fattet to separate vedtak, vil det være naturlig å anse dette som to saker, hvor vilkår og utmåling skal vurderes hver for seg. Det har da ikke betydning at sakene har vært behandlet parallelt.

Direktoratets avklaring snakker også om situasjoner der deler av en sak henlegges eller frafalles. Direktoratet presiserer at kompensasjon for henleggelse eller frafall etter forskriftens § 14-12-1 tredje ledd kun kommer til anvendelse når hele saken henlegges eller frafalles.

Dette betyr at hvis tilleggsskatten i utgangspunktet ilegges, men senere settes ned til null etter forskriftens § 14-12-1 annet ledd, kan man ikke i tillegg få kompensasjon etter tredje ledd.