Forslag om utsatt innføring av nye krav til bærekraftsrapportering er sendt på høring

– Det er viktig at norske foretak kan forholde seg til samme regelverk som foretak i EU. Dette vil gi betydelige forenklinger for bedriftene som får utsatt rapporteringsplikt, og for mindre bedrifter i deres verdikjeder, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i en pressemelding fra Finansdepartementet fredag.

Departementet viser til at EU har oppnådd enighet om «Stopp klokken-direktivet» som blant annet utsetter innføringen av nye krav til bærekraftsrapportering for foretak som skulle rapportere for første gang for regnskapsårene 2025 eller 2026 med to år. Forslaget ble fremmet av EU-kommisjonen 26. februar 2025 som del av en pakke med forenklingsforslag for næringslivet, omtalt som «Omnibus I».

Disse selskapene omfattes

Forslaget som er sendt på høring, innebærer at følgende norske foretak får utsatt rapporteringsplikt fra regnskapsåret 2025 til regnskapsåret 2027:

• Store foretak som har færre enn 500 ansatte eller som ikke er foretak av allmenn interesse
• Morforetak i store konsern med færre enn 500 ansatte eller som ikke er foretak av allmenn interesse

Samtidig blir det utsatt rapporteringsplikt fra regnskapsåret 2026 til regnskapsåret 2028 for små og mellomstore noterte foretak, store foretak som er ikke-komplekse finansforetak, egenforsikringsforetak eller egenforsikringsforetak for gjenforsikring

Departementet har satt høringsfristen til 23. mai, og legger til at ytterligere forenklingsforslag vil bli vurdert senere.

Omfatter ikke CSDDD og CBAM

I tillegg til Stopp klokken-direktivet, består EUs Omnibus I-pakke også av forslag til to andre rettsakter som nå ligger til behandling i Rådet og Parlamentet:

• Et direktiv om forenklinger som endrer regnskapsdirektivet, revisjonsdirektivet, CSRD og aktsomhetsdirektivet («Corporate Sustainability Due Diligence Directive», CSDDD).
• En forordning om endringer i CBAM («Carbon Border Adjustment Mechanism»).

Forslagene i finansdepartementets høringsnotatet gjelder kun norsk gjennomføring av endringer i CSRD som følger av Stopp klokken-direktivet, og berører derfor ikke disse – foreløpig.

Endringene i CSDDD som følger av Stopp klokken-direktivet, vil bli vurdert av Barne- og familiedepartementet i forbindelse med gjennomføring av CSDDD i norsk rett. Endringene i CBAM-forordningen som følge av den foreslåtte forordningen om forenklinger, vil bli vurdert av Klima- og miljødepartementet i forbindelse med gjennomføringen av CBAM-forordningen i norsk rett.

Finansdepartementet vil vurdere hvordan eventuelle endringer i krav til bærekraftsrapportering som følger av forenklings­direktivet bør gjennomføres i Norge etter at det er oppnådd enighet i EU. Utgangspunktet er at norske foretak til enhver tid bør stå overfor de samme kravene til bærekraftsrapportering som foretak i EU.

– Positivt at departementet reagerer såpass raskt

Forrige fredag gikk viseadm. direktør Odd Erik Stende i Spekter ut og presset på for at Finansministeren skulle skynde seg med å levere på sitt løfte til næringslivet om å gjøre nettopp dette – å følge opp EUs omnibus-forslag.

– Er dette etter deres mening tilstrekkelig til å fjerne usikkerheten for norsk næringsliv?

– Det er veldig positivt at departementet reagerer såpass raskt på dette. Norske foretak må etter vårt syn stå overfor de samme kravene til bærekraftsrapportering som tilsvarende foretak i EU. Vi regner nå med at forslagene som foreligger vedtas før sommeren, svarer Stende. 

Han ser likevel ikke rom for at regjeringen skal kunne slappe av:

– Nå er det viktig at regjeringen reagerer like hurtig på de forenklingsforslagene som vi regner med vil komme fra EU i tiden fremover, sier han.

VSME og frivillig rapportering

Finansdepartementet legger uansett til grunn at mange av foretakene som ikke lenger vil få rapporteringsplikt for regnskapsårene 2025 og 2026, likevel vil ønske å utarbeide bærekraftsrapportering på frivillig basis.

I EU har det rådgivende organet «European Financial Reporting Advisory Group» (EFRAG) utarbeidet forslag til rapporteringsstandarder som foretak skal kunne benytte for frivillig bærekraftsrapportering («Voluntary standard for non-listed micro-, small- and medium-sized undertakings», VSME). 

Et sentralt formål med standardene er å hjelpe mindre foretak med å utarbeide bærekraftsinformasjonen som etterspørres av større foretak i verdikjeden og av banker og investorer. Finansdepartementet vil tilgjengeliggjøre en norsk oversettelse av EFRAGs forslag til VSME-standarden i løpet av våren 2025, slik at norske foretak kan forholde seg til samme oversettelse ved utarbeidelse av frivillig bærekraftsrapportering.