Endelig (litt) godt miljø-nytt fra EU

Det europeiske miljøbyrået (EEA) og Europakommisjonen publiserte mandag andre utgave av EUs Zero Pollution Monitoring and Outlook report, med en oppdatering på EUs arbeid for å møte målene om nullforurensning innen 2030. Parallelt lanserte kommisjonen også sin Clean Air Outlook report for fjerde gang.

Den gode nyheten er at luftforurensningen synker, bruken av plantevernmidler reduseres og det er mindre plast i havet. Selv om fremgangen varierer på tvers av EUs seks nullforurensningmål, viser rapportene betydelig positiv utvikling på flere områder. Særlig har luftkvaliteten blitt bedre i hele Europa, med færre for tidlige dødsfall som resultat.

Den mindre gode nyheten er at rapportene også viser at det er langt igjen til målet.

Kan 15 regioner vise vei?

For første gang har EU også presentert et nullforurensnings-dashbord som viser fremgangen i EUs regioner og alle hovedsteder. 15 regioner på tvers av Østerrike, Finland, Frankrike, Tyskland og Sverige skiller seg ut med de laveste forurensningsnivåene.

– Å redusere forurensning er en kritisk del av våre langsiktige bærekraftsmål, med det endelige målet om å redusere forurensning til et nivå der den ikke lenger utgjør en risiko for miljøet og menneskers helse, sier Leena Ylä-Mononen, adm. direktør i EEA.

Hun viser til at EU allerede har tatt flere konkrete grep for å redusere forurensningen, blant annet gjennom å stramme inn direktivene om industriutslipp, om luftkvalitet, og om rensing av avløpsvann fra byområder. I tillegg har et direktiv om rammeverk for avfallshåndtering, et direktiv om rammeverk for vannforsyning og en kvikksølvforordning også blitt iverksatt.

En ny forordning om naturrestaurerings vil dessuten bidra til å redusere forurensningens belastning på økosystemer ytterligere. Videre presenterte Kommisjonen i 2023 også et forslag til en forordning for å forhindre utslipp av plastpellets til miljøet.

Fortsatt mye arbeid å gjøre

Fremgangen til tross: Forurensningsnivåene er fortsatt for høye på flere områder. Skadelig støy, utslipp av mikroplast, næringsforurensning og avfallsproduksjon krever fremdeles økt innsats.

Antall dødsfall forårsaket av forurenset luft er fortsatt for høyt, og fortsatte utslipp, spesielt av ammoniakk og nitrogenoksider, truer fortsatt EUs økosystemer. Utslipp av næringsstoffer har forblitt stort sett uendret, særlig på grunn av vedvarende utfordringer med bruk av gjødsel og tap av jordsmonn.

– Vår nullforurensningsgjennomgang viser at det er behov for mer handling på viktige områder. EU må skifte til forbruksmønstre som gir mer verdi for innbyggerne samtidig som forbruket reduseres på områder som forårsaker størst miljøskade. Med andre ord må vi forbruke bedre, annerledes og mindre, understreket Ylä-Mononen da rapporten ble presentert på møtet i Zero Pollution Stakeholder Platform i Brussel.

Fremdeles et stort problem

Full gjennomføring og håndhevelse av EUs miljølovgivning blir avgjørende for å nå 2030-målene for nullforurensning, som fastsatt i handlingsplanen for nullforurensning.

Rapportene fremhever forurensning som en betydelig bidragsyter til en rekke helseproblemer og for tidlige dødsfall. Det er også klare ulikheter både i eksponering for og konsekvenser av forurensning: Innbyggere i lavere sosioøkonomiske grupper er gjerne mer utsatt for forurensning, og sårbare grupper som barn og eldre blir også uforholdsmessig hardt rammet. 

Slike forurensningsrelaterte dødsfall og sykdommer kan i stor grad forebygges ved å redusere nivåene av forurensning i miljøet, og dette bør vurderes som en del av fremtidige forebyggende helsetiltak i Europa. Forurensning er også en av de fem største truslene mot biologisk mangfold.