ESRS-forenklinger: Dette mener norske revisorer

Økonomi24 fortsetter dekningen av EFRAGs arbeid med å forenkle ESRSene. I dag har vi snakket med fire av landets største revisorer. 

Fellesnevneren fra revisorene er at ESRS gir høy verdi ved å fremme kvantitative, klimarelaterte og vesentlighetsbaserte data som styrker beslutninger og risikostyring. På minussiden er de enige om at kompleksitet, overlappende krav og rapporteringsbyrde er utfordrende. Overfor EFRAG foreslår de forenklinger og tydeligere strukturer, som vil øke relevans, brukervennlighet og faktisk påvirkning – uten å svekke formålet.

Vi stilte følgende spørsmål:

1. Når du og dine kolleger har snakket med klienter, hvilke datapunkter hører dere oftest at selskapene synes gir relativt høy beslutningsverdi for brukere av rapportene? 

2. … Og motsatt, hvilke datapunkter hører dere fra selskapene at de mener har relativt lav beslutningsverdi for brukerne? 

3. Hvordan ser dere selv på de samme to spørsmålene som bærekraftsrevisorer?

4. Basert på rapportering som du har sett, hva er de beste eksemplene på at etterlevelse av ESRSene i praksis er både god risikostyring for selskapet og viktig for samfunnet? 

5. Hvilke typer forenklinger tror du ville gi størst effekt uten å gå på bekostning av rapporteringskvaliteten og formålet med CSRD?

6. Hvis du kunne gi EFRAG råd i arbeidet med å forenkle ESRS – hva ville du fortalt dem?

Spørsmålene er besvart av partner Mari Ziesler Andenæs i BDO, partner Dan Jakob Wangen i EY, executive director Kia Klavenes i KPMG og partner Liv Annike Kverneland i PwC. 

Når du og dine kolleger har snakket med klienter, hvilke datapunkter hører dere oftest at selskapene synes gir relativt høy beslutningsverdi for brukere av rapportene? 

BDO: Dette er sammenfallende med resultatet av den doble vesentlighetsanalysen og interessentkartleggingen som er gjort i den forbindelse. Likevel, klimaregnskap og omstillingsplaner kommer ofte høyt på agendaen i dialog med interessentene. Også fordi det er forhold som kan ha en påvirkning på selskapenes finansielle tall, og som har fått økt oppmerksomhet fra tilsyn og myndigheter de siste årene. 

EY: Det er jo vesentlighetsanalysen som skal definere hvilke datapunkter som er mest vesentlig. Sånn sett burde det jo være en høy korrelasjon mellom dette og hvilke datapunkter som gir høy beslutningsverdi for brukere av rapporten. 

Når det er sagt så er det jo naturlig å fremheve at kvantitative data ofte er lettere for lesere å forholde seg til – da det er enkelt sammenlignbart og kan enklere måles over tid. Gitt at både relevansen og modenheten rundt klima er høy hos mange selskaper, ser vi også at klimaregnskap og klimaomstillingsplaner er noe som ofte får stort fokus. 

KPMG: Når det gjelder datapunkter er klimaarbeidet til selskaper noe som har relativt høy beslutningsverdi. Dette er en tematikk som de fleste selskapene har rapportert på over tid, og som det også legges opp til i den frivillige standarden VSME som Kommisjonen oppfordrer selskaper som ikke lengre skal rapportere på CSRD å se til. 

Både Finanstilsynet, investorer og banker er opptatt av at selskaper ivaretar kontinuitet i sin rapportering og at de har et godt klimaregnskap og forfølger klimamål og avvik fra mål de har satt seg. Det samme gjelder hvordan de har tenkt å redusere utslipp og hvordan de forholder seg til eksterne faktorer som klimarisiko og hvordan det påvirker selskapets forretning. 

PwC: Hvorvidt et datapunkt har høy beslutningsverdi, avhenger naturlig nok av hvor vesentlig det er for virksomheten – enten i form av påvirkning på mennesker og miljø, eller finansielle risikoer og muligheter. PwCs analyser av de første 100 rapportene som er publisert, viser at de temaene flest selskaper rapporterer på er E1, S1 og G1 – altså standardene for klimaendringer, egne ansatte og forretningsatferd. Presumptivt er det da også disse områdene brukerne av rapportene på et aggregert nivå er mest interessert i.

… Og motsatt, hvilke datapunkter hører dere fra selskapene at de mener har relativt lav beslutningsverdi for brukerne? 

BDO: For de selskapene som har få eller ingen aktiviteter innenfor EU-taksonomien kan denne rapporteringen oppleves å ha liten beslutningsverdi, siden den krever mye plass i rapporten og gir lite informasjonsverdi. 

EY: Nå som et stort antall selskaper har lagt frem sine første CSRD-rapporter, er det egentlig bemerkelsesverdig hvor lite oppmerksomhet innholdet i selskapenes rapporter har fått fra media og interessenter.

Spørsmålet blir dermed om informasjonen drukner i rapportene, eller om det er utfordrende for brukerne å få verdi ut av det. Altså er det litt tidlig å si hva beslutningsverdien er, men vi forventer at dette vil få økt fokus når vi får flere sammenligninger på tvers av selskaper og sektorer.

KPMG: Datapunkter som selskapet ikke har noen plan om å gjøre noe med.

PwC: Her er svaret det samme som over, men med motsatt fortegn: Hvorvidt et datapunkt har lav beslutningsverdi henger også sammen med hvor vesentlig det er for virksomheten. PwCs analyser av de første 100 rapportene som er publisert, viser at de temaene færrest selskaper rapporterer på er standardene som omhandler påvirkede lokalsamfunn, vann og marine ressurser, og biologisk mangfold og økosystemer. Presumtivt er det da også de områdene brukerne av rapportene på et aggregert nivå er minst interessert i, men selvfølgelig da med en antakelse om at det heller ikke er vesentlig for virksomheten. 

Hvordan ser dere selv på de samme to spørsmålene som bærekraftsrevisorer?

BDO: I vår dialog med kunde har det vært viktig å diskutere de grunnleggende prinsippene for innhold og kvalitet i bærekraftsrapportering - og i denne sammenheng særlig kravet til relevans. Har temaene i rapporten beslutningsverdi for brukeren? Og at årsaken til at temaer ikke er tatt med ikke skyldes manglende tilgjengelig informasjon/data, men at temaet ikke er vesentlig. 

EY: Som revisor har vi en risikobasert tilnærming fokusert på hva som er vesentlig for brukeren og hva som kan påvirke en brukers beslutning. Dermed er beslutningsverdi for brukere en del av vår tilnærming.

KPMG: Det er viktig at virksomheten gjør en god prioritering, fordi det får konsekvenser for hvor mange datapunkter virksomheten skal rapportere på. Samtidig er det viktig at selskapet ikke scoper ut standarder og temaer som det er forventet at et selskap i en gitt sektor bør rapportere på, fordi de opplagt har en negativ påvirkning på denne tematikken. 

PwC: Vi ser med stor interesse på hvordan selskaper innenfor samme bransje rapporterer opp mot hverandre, og hvilke temaer som utkrystalliserer seg som vesentlige. De første rapportene tyder på at vi fortsatt er et stykke unna standardisert bærekraftsrapportering, til tross for et standardisert rammeverk. 

Det er nok fortsatt for tidlig å gjøre analyser på den faktiske beslutningsverdien informasjonen tilfører, og brukerne av informasjonen vil også trenge noe modning for å inkorporere dette i sine beslutningsprosesser. Vi tror også at oppfatningen av hva som blir vurdert som vesentlig er noe som kan utvikle seg over tid, etter hvert som vi får bedre innsikt og forståelse for de ulike bærekraftstemaene.

Basert på rapportering som du har sett, hva er de beste eksemplene på at etterlevelse av ESRSene i praksis er både god risikostyring for selskapet og viktig for samfunnet? 

BDO: Vi er i gang med en kartlegging av de norske 2024 CSRD-rapportene, som vi vil komme tilbake til over påske.

EY: Vi er godt i gang med kartleggingen av årets rapporter, og vil etter påske presentere våre observasjoner fra et norsk perspektiv.

KPMG: Generelt er svaret på det at selskaper som har gjennomført en grundig vesentlighetsanalyse, og basert på denne utarbeidet mål og tiltak som adresserer relevante påvirkninger, risikoer og muligheter for virksomheten, utøver god risikostyring og ivaretar samtidig vesentlige samfunnsinteresser. Det er slik ESRS, hvor dobbel vesentlighet utgjør et grunnpremiss, tilfører en nødvendig og balansert ivaretakelse av et bredt interessentlandskap.

PwC: Formålet med Bærekraftsdirektivet, som en del av EUs grønne giv, er å drive kapital i en grønnere retning og gjøre næringslivet mer bærekraftig. Og nettopp «bedre klimaprestasjoner» trekkes frem som den største oppsiden med CSRD-arbeidet, ifølge både PwCs Klimaindeks og PwCs globale CSRD undersøkelse fra 2024. Forbedret interessentengasjement og reduksjon av risiko kommer også ut helt på topp som positive effekter av rapporteringsarbeidet.

Vi ser at mange selskaper fortsatt har en lang vei å gå hva gjelder både omstillingsplaner og motstandsdyktighetsanalyser. Men de fleste begynner å få en god baseline på plass, som er et viktig utgangspunkt for både risikostyring og faktisk omstilling. 

Hvilke typer forenklinger tror du ville gi størst effekt uten å gå på bekostning av rapporteringskvaliteten og formålet med CSRD?

BDO: Vi ser at noe informasjonskrav er overlappende, så selskapene opplever at de gjentar seg selv i rapporten. Vi tror også at en vesentlighetsvurdering i EU-taksonomirapporteringen vil bli tatt godt imot. 

KPMG: Det er ganske mange detaljerte datapunkter i flere av standardene hvor svaret blir ganske likt eller overlappende, særlig i de to standardene E1 Klima og S1 Egne ansatte, som begge har et stort antall datapunkter. Det er flere av datapunktene som selskapene opplever overlapper hverandre, dette bør EFRAG rydde opp i uten at det vil forringe kvaliteten på rapporteringen.

PwC: Gjennom det siste året har vi observert at EUs regelverk har ført til en uønsket stor rapporteringsbyrde. Overordnet støtter vi arbeidet med forenkling, og med de foreslåtte justeringene vil bærekraftsrapporteringen primært berøre de selskapene som har størst påvirkningskraft. For de som fortsatt skal rapportere, vil en enda bedre struktur og tydelighet i selve standardene gjøre det enklere å forstå hva og hvordan selskapet skal rapportere. Det gjelder også for utførelsen av en dobbel vesentlighetsanalyse. I tillegg tror vi det vil være en fordel å redusere antall datapunkter, samt lette kravene til kvalitativ informasjon. 

Hvis du kunne gi EFRAG råd i arbeidet med å forenkle ESRS – hva ville du fortalt dem?

BDO: Det er en prosess hvor det er veldig viktig at interessenter blir lyttet til. Kvantitativ informasjon er viktig, men gi selskapene mer rom for å fase inn rapportering på temaer. Det gir selskapene rom til å bedre informasjonskvaliteten og dermed beslutningsgrunnlaget for brukerne.

EY: Sørg for at det er en robust prosess hvor interessenter blir hørt, og behold fokuset på vesentlighet og kvantitativ informasjon – det sikrer både relevans og objektiv målbarhet.

KPMG: At det bør gis litt større frihet i forhold til når selskapet skal begynne å rapportere på spesifikke datapunkter. Noen rapporteringskrav på datapunkter er litt rigide, selv om du skal legge et vesentlighetsprinsipp til grunn. Eksempelvis er det noen rapporteringskrav hvor selskapet skal rapportere på estimater, uavhengig av om selskapet har begynt å jobbe med temaet eller ei – det gir liten verdi for leseren.

PwC: Det gjelder å gjøre forenklinger som ikke går på bekostning av rapporteringskvaliteten og formålet med CSRD. Vi tenker blant annet at EFRAG bør fokusere på å bygge en bedre struktur og tydelighet i selve ESRS-standardene som gjør det enklere å forstå hva og hvordan man skal rapportere. Herunder at det tydeligere angis hvordan man gjennomfører en dobbel vesentlighetsanalyse. Videre tror vi det vil være hensiktsmessig at antall datapunkter reduseres, at kravene til kvalitativ informasjon lettes, og at kvantitativ informasjon gis et økt fokus.