EU med omfattende forenkling av CSRD og to andre bærekraftsregelverk

I april kom Det europeiske råd med et klart ønske til EU-kommisjonen: De ville ha betydelige kutt i den administrative byrden for næringslivet, især for SMB.

De har tydeligvis blitt hørt: Tidligere i november kunngjorde kommisjonens president Ursula von der Leyen at EU i 2025 kommer til å lansere en ny regulering som samler tre sentrale ESG-regelverk: CSRD, CSDDD og taksonomi-reglene.

Omnibuss for bærekraftstog?

– Vi vil benytte en omnibus-tilnærming for å redusere regelverket. Det er stor enighet om at det er for mye. Spørsmålene vi stiller og datapunktene vi samler inn er for mange, og ofte overflødige og overlappende. Det er vår oppgave å redusere den byråkratiske byrden uten å endre lovens innhold, sa von der Leyen på en pressekonferanse.

Dette kommer som en del av EUs nye konkurransestrategi, der forenkling av regelverket står sentralt. EU-landene har blitt enige om å lansere det de kaller en forenklings-revolusjon, med mål om å redusere rapporteringskravene for bedrifter med minst 25 prosent innen første halvår 2025.

Forslaget kommer kort tid etter at tidligere sentralbanksjef Mario Draghi la fram en rapport som var kritisk til følgene av bærekraftsreguleringen for EUs konkurranseevne. Draghi anbefalte at kommisjonen burde utsette initiativer som har vist seg å være særlig problematiske fra et konkurranse- eller innovasjonssynspunkt, eller som har uforholdsmessig stor innvirkning på små og mellomstore bedrifter. 

Frykt for svekket fremdrift

Selv om von der Leyen understreker at målet er å beholde innholdet i lovene uforandret, mener eksperter både i EU og her hjemme at prosessen kan åpne for betydelige endringer, ikke minst blant aktører som jobber med bærekraftig finans. Flere frykter at en omfattende revisjon av regelverket kan føre til forsinkelser og svekket framdrift i det grønne skiftet.

– Det er naturlig å tenke seg at ved å legge dette på bordet, åpner man for endringer i allerede vedtatt lovverk – det nye parlamentet kan fort finne på å fremme vedtak som vanner ut reguleringene slik de står i dag, sier Anders Magnus Løken, partner og leder for bærekraftstjenester i Deloitte.

– For meg fremstår imidlertid budskapet mer om å strømlinjeforme og samordne enn å endre reguleringene grunnleggende. Ambisjonene i regelverket står fast, men det er lett å forstå ønsket om færre overlapp og ikke like mange overflødige datapunkter, sier han videre.

Vanskelig balanse

Sara Wilsgaard, fagansvarlig bærekraft i Regnskap Norge, ser det ikke som unaturlig at EU-kommisjonen ser etter løsninger, siden EU har møtt en god del motbør for de betydelige økonomiske og administrative byrdene som reguleringene deres pålegger næringslivet. 

– Et tydelig eksempel var diskusjonen rundt CS3D (Corporate Sustainability Due Diligence Directive), der det var en reell fare for at direktivet ikke ville bli vedtatt. Videre har de sektorspesifikke rapporteringsstandardene i ESRS blitt utsatt, noe som delvis skyldes nettopp bekymringer rundt byrden dette påfører virksomhetene, sier hun.

Wilsgaard mener dette illustrerer hvor viktig det er å finne en balanse mellom ambisiøse mål og praktiske løsninger som bedrifter faktisk kan håndtere. Målet må være at virksomhetene kan bruke sine ressurser mest mulig på omstilling og minst mulig på administrasjon.

– Smartere og mer harmonisert regulering vil ikke bare lette byrden for bedriftene, men også gjøre bærekraftsrapporteringen mer målrettet og verdifull, slår hun fast.

Bekymring i Europa

Enkelte av ekspertene i Europa fremstår noe mer bekymret enn våre hjemlige fagfolk:

– Å gjenåpne CSRD-lovgivningen før den er skikkelig implementert vil verken være til hjelp for investorer som trenger dataene, eller for selskaper som allerede har begynt å forberede seg på å etterleve de nye reglene, sier Aleksandra Palinska, direktør i den europeiske investeringsorganisasjonen Eurosif til nettavisen Responsible Investor.

Jurei Yada er leder for bærekraftig finans i tankesmien E3G, og hennes advarsel er at kommisjonens forslag har potensial for å skape kaos: 

– En stor omnibus-regulering kan føre oss i en uheldig retning mot deregulering, og det kan utløse dynamikker som det vil være vanskelige å gjenvinne kontrollen på, sier hun til den samme nettavisen.