Omnibus: Mindre papirarbeid, mer bærekraft?

En vesentlig driver for selskapers arbeid med og innsats for bærekraftig utvikling har opphav i EUs Green Deal. EU har innført både pisk og gulrøtter i form av reguleringspakker som bærekraftsdirektivet (CSRD), aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og taksonomien, som ble innført for å styre kapital til investeringer i grønne prosjekter, teknologi og produkter. 

Med dette har EU initiert en utvikling der bærekraftrapportering har gått fra «kjekt å ha» til «må ha». Blant annet har taksonomien satt fart i etterspørselen fra banker og investorer etter informasjon og dokumentasjon om selskapers miljøpåvirkning og håndtering av arbeidstakerforhold. 

Men nå er den politiske oppmerksomheten om klima og miljø under press. 

Endringsforslag i «hurtigspor»

Draghi-rapporten som ble publisert i september i fjor konstaterte at Europas konkurranseevne er på en nedadgående trend, og peker på overregulering som en kilde til dette. Som et direkte svar på rapporten, har EU blant annet foreslått å lempe på kravene til bærekraftsrapportering gjennom den såkalte omnibus-forenklingspakken. 

Forslaget innebærer en drastisk reduksjon i antall rapporteringspliktige selskaper - EU-kommisjonen anslår at opptil 80 prosent av selskapene som i dag omfattes av CSRD, vil falle utenfor hvis forslaget vedtas. For selskapene som fortsatt vil være rapporteringspliktige i henhold til CSRD dersom forslagene går gjennom, foreslås to års utsettelse for første rapporteringsår. Det er også foreslått en betydelig reduksjon i antall datapunkter som skal rapporteres både i henhold til CSRD og taksonomien. Alt tyder på at EU vil vedta dette i 2025 da forslagene skal gå i et «hurtigspor».

I vår sektor har mange uttrykt bekymring for at rapporteringskravene har blitt for omfattende. De færreste av våre medlemmer har mange ansatte som jobber med bærekraft på heltid. Flere har opplevd at innsatsen går til rapportering og tolke krav, fremfor å gjennomføre tiltak som fremmer bærekraftig utvikling. 

Forenkling av rapporteringskrav er positivt dersom det betyr at tid og ressurser frigjøres til å gjennomføre konkrete tiltak. Dersom forslagene i omnibuspakken vedtas, vil veldig mange bedrifter stå friere til å bruke rammeverkene fra CSRD og taksonomien på den måten som er mest hensiktsmessig for hver enkelt bedrift.

Trenger tydelig tidslinje

Samtidig er det er viktig å huske at rapporteringskravene opprinnelig ble innført for å motvirke grønnvasking, sikre transparens og sammenliknbarhet, og sikre at innsatsen rettes dit virksomheten har størst mulighettil å påvirke.

En vesentlig endring som er foreslått er om selskaper kan oppnå overensstemmelse med taksonomien gjennom å tilfredsstille noen, og ikke alle, kriterier for den økonomiske aktiviteten. I vårt innspill til EUs høring om forslaget mener vi at dersom det åpnes for delvis rapportering på enkelte screeningkriterier, bør det ikke være opp til enhver aktør å velge selv hvor mange og hvilke screeningkriterier en rapporterer på. Det bør fastsettes et minimumskrav til rapportering. 

Vi mener også det bør innføres krav om fullstendig rapportering på screeningkriteriene på et fastsatt tidspunkt, og det bør komme tydelig fram en tidslinje for innfasing av krav om full rapportering. 

Vi ser det som en viktig oppgave å bistå medlemmer og næringen med å iverksette tiltak som gir mest effekt per krone. Det betyr blant annet å jobbe målrettet med rapportering og gjøre det en skal og bør, og ikke alt en kan rapportere om. Det er lite kostnadsefektivt om at alle virksomheter skal tolke kriteriene og kravene til dobbel vesentlighetsanalyse. 

Derfor har vi tolket taksonomikriteriene for bygg og gjort disse tilgjengelig. Sammen med Norsk Eiendom utvikler vi også en veileder for dobbel vesentlighetsanalyse for eiendomsaktører.

Vil ikke slutte med rapportering

Når medlemmer og næringen kan bruke mindre tid og ressurser på å forstå om og hvordan de skal rapportere, kan ressurser og oppmerksomhet vies relevante og effektive tiltak i større grad. 

Så langt er tilbakemeldingene fra våre medlemmer at de ikke planlegger å slutte med rapportering, selv om forslagene i omnibus vedtas. Det er utelukkende positivt at stadig flere bedrifter forstår den strategiske verdien av å jobbe systematisk med bærekraft. Selv om rapporteringskravene mykes opp, vil jo ikke betydningen av økt innsats for å kutte i klimagassutslipp reduseres. Det er også noe EU-kommisjonen understreker ved at målene i Green Deal, «Fit for 55» og Net Zero 2050 er uforandret, selv om rapporteringskravene endres. 

Derfor er det fortsatt, med eller uten endrede rapporteringskrav, klokt å ha oversikt over egen påvirkning og bruke denne kunnskapen til å styre effektivt.