Folketrygdloven endres – vil koste næringslivet opptil 854 millioner kroner

Det tar tid å endre politikk. 

Da regjeringen i sommer sendte en oppdatert yrkessykdomsliste ut på høring, kommenterte FriFagbevegelse at reglene for yrkessykdom og yrkesskade har vært «i all hovedsak uendret siden 1958». 

Den gang var arbeidslivet i det alt vesentligste befolket av menn, og selv om kjønnsbalansen ser helt annerledes ut nå, har reglene utvist betydelig motstandskraft mot tiår på tiår med likestillingskamp. Nå går det imidlertid mot en endring.

Viktig grep

– Folk skal ha trygghet i hverdagen. Vi tar viktig grep som gir arbeidstakerne nødvendig trygghet for å få erstatning for skader de får på jobb, uttalte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en pressemelding da høringsrunden ble sparket i gang. Høringsfristen ble satt til 21. oktober. Foreløpig er ingen innkomne uttalelser publisert på høringens side hos regjeringen.no.

Den nye yrkessykdomslisten er basert på en faglig oppdatering fra Statens Arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) som Yrkessykdomsutvalget foreslo for 16 år siden i NOU 2008: 11. Der åpnes det blant annet for at psykiske sykdommer som posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og depresjon etter krigsdeltakelse kan inkluderes i listen, og det samme kan enkelte muskel- og skjelettsykdommer. 

Regjeringen har dessuten foreslått at det etableres et system for regelmessig revisjon av listen over hvilke sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom, og de vil også undersøke om arbeidsulykkebegrepet bør endres.

– Et godt og rettferdig yrkesskaderegelverk er helt sentralt i arbeidet med å sikre et godt og trygd (sic) arbeidsliv, uttalte Brenna.

Dyrere for staten, enda dyrere for næringslivet

Uansett hvor riktig og nødvendig en slik omlegging kan være, medfører den naturligvis økte kostnader. Regjeringen satte pensjons- og investeringsrådgivningsselskapet Gabler til å utrede dette.

De har estimert (med utgangspunkt hovedsakelig i tall fra Danmark) at de nye listesykdommene vil gi merkostnader for Statens pensjonskasse på et sted mellom 95 og 318 millioner kroner, mens KLP vil få økte kostnader på rundt 89 millioner kroner – en samlet kostnadsøkning for offentlige arbeidsgivere på mellom 184 og 407.

For næringslivet viser imidlertid kalkylene fra Gabler at kostnadsøkningen vil bli minst det dobbelte – trolig et sted mellom 631 og 854 millioner kroner (variasjonen kommer fra om erstatningene for PTSD-relaterte sykdommer vil legge seg på 5 eller 20 prosent av dansk nivå).

Gult lys fra Regelrådet

Regelrådet har gjennomgått regjeringens utredning, og mener at den gir et godt grunnlag for videre arbeid. Det gjenstår imidlertid noen viktige elementer i utviklingen av regelverket, og det gjør at Regelrådet ikke kan konkludere med om målene nås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet.

Regelrådet savner blant annet en beskrivelse av om utvidelsen vil øke prisen på forsikringspremier generelt, eller om den vil komme til å påvirke visse bransjer eller former for virksomhet mer enn andre. Dersom det blir økt saksomfang for et avgrenset antall arbeidsgivere, vil disse kunne oppleve en uventet økning i forsikringspremie.

Videre mener rådet at departementet kunne gitt en oversikt over de berørte på forsikringsgiversiden, herunder beskrivelse av størrelsesorden for de berørte virksomhetene. Siden næringslivet ofte har en god forståelse for egen sektor, inkludert utfordringer og muligheter som eksisterer, mener Regelrådet at det er en svakhet at det ikke fremgår hvorvidt berørt næringsliv har vært involvert i regelverksprosessen. I sum lander rådet derfor på å gi Arbeids- og inkluderingsdepartementets utredning av forslaget gult lys.

Høringsfristen er som nevnt den 21. oktober, og høringsuttalelser vil bli publisert på høringens side hos regjeringen.no.