Rapport slakter regjeringens midlertidige arbeidsgiveravgift:
Håper den fjernes så snart som overhodet mulig
En ny rapport peker på flere negative konsekvenser som regjeringens midlertidige arbeidsgiveravgift på høytlønte har for næringslivet. Virke håper den viser regjeringen at det er viktig å holde løftet om å avvikle avgiften fra nyttår.
Regjeringen møtte massiv kritikk fra flere hold da de i statsbudsjettet for 2023 innførte en ekstra arbeidsgiveravgift på høye lønninger – som lyn fra klar himmel, og med svært lite utredning.
Kritikken har ikke avtatt, og nå har regjeringen lovet at den avgiften skal fases ut 1. januar 2025. Det skal sies at de i så fall vil være i tråd med det som ble sagt da avgiften ble innført, for den har hele tiden vært kalt «midlertidig». I politikkens verden er imidlertid både løfter og midlertidighet flyktige begreper som mange har lært seg å være forsiktig med å feste lit til.
En rekke uheldige effekter
En rekke arbeidsgiverorganisasjoner presser nå på for at fristen for når avgiften skal avvikles, er et løfte regjeringen skal se seg nødt til å holde. Et ledd i dette arbeidet er at Vista Analyse – på oppdrag fra Abelia, Akademikerne, Finansforbundet, Econa, Finans Norge, IKT Norge, Negotia, Nito, NHO, Rif, Spekter, Tekna og Virke – har analysert virkningene av avgiften.
Annonse
– Jeg håper regjeringen tar denne rapporten på alvor og fjerner ekstraavgiften på kunnskap så snart som overhodet mulig. Første mulighet til det er når statsbudsjettet legges frem om noen få uker. Våre medlemmer krysser fingrene for at regjeringen da holder løftet sitt om å fjerne denne unødvendige avgiften som rammer kunnskapsøkonomien i Norge på helt feil måte, sier Hanne Lystad, bransjeleder for rådgivning i Virke.
Rapporten fra Vista Analyse mener å kunne konkludere med at avgiften blant annet har ført til at:
Lønnsomme prosjekter kan bli ulønnsomme
Risikoen kan bli større for gründere
Bedriftene får mindre motivasjonen for å skaffe seg høy kompetanse
Arbeidsoppgaver flyttes til utlandet
Næringer med høy kompetanse, blant annet IKT-bransjen, blir særlig rammet
Den plutselige innføringen av avgiften har skapt usikkerhet om stabiliteten i det norske skattesystemet
Det offentlige velger egenproduksjon på områder der private mer effektivt eller billigere kunne gjort jobben
Dette siste poenget har også viseadm. direktør Anniken Hauglie i NHO bitt seg merke i:
Annonse
– En ting er at det skaper mye usikkerhet, men det kan også vri økonomien fra privat til offentlig sektor i en tid hvor vi trenger mer folk i privat sektor. Det er svært uheldig, sier hun.
Hva har regjeringen lært?
At myndighetene viser seg villige til å benytte seg av midlertidige skatter med usikker horisont skaper dessuten økt usikkerhet rundt fremtidig skattesystem.
Finansdepartementets rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser.
Kanskje treffer det imidlertid regjeringen vel så hardt at den ekstra arbeidsgiveravgiften, som det påpekes i rapporten, har fått kritikk også fra Finansdepartementets rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser. Vista Analyse trekker i sin rapport frem følgende sitat fra dette utvalget:
– Økt arbeidsgiveravgift betyr økt effektiv marginalskatt på arbeid. På lang sikt har den høyeste effektive marginalskatten på arbeid økt fra 53,9 til 55,8 pst. hvis dagens nivå blir stående. Dette kan ha negative effekter på sysselsetting. At myndighetene viser seg villige til å benytte seg av midlertidige skatter med usikker horisont skaper dessuten økt usikkerhet rundt fremtidig skattesystem. Dette trekker i retning av lavere investeringer i norsk næringsliv.
Annonse
Selv om utvalgets kritikk fremstår som krass, har Vista Analyse ikke funnet noe som tyder på at regjeringen mener at de burde latt være å innføre avgiften til å begynne med, ei heller at de vil holde seg unna å innføre lignende midlertidige skatte- og avgiftsendringer i framtiden.
Det bekymrer blant andre Lystad i Virke, som organiserer 2500 teknologi- og oppstartsbedrifter over hele landet:
– Regjeringens avgift på kunnskap har gjort det vanskeligere for de som digitaliserer Norge å satse på kunnskap og kompetanse i egne virksomheter. Det er det motsatte av hva norsk økonomi egentlig trenger for øyeblikket. Vi må satse på de skarpeste hodene i årene som kommer, ikke skatte dem i senk, er hennes konklusjon.
