Ny veileder om APA-ordningen:
Kan gi eksportbedrifter mer forutsigbar skatt
Norske eksportselskaper med internasjonale konserntilknytninger kan sikre seg mot dobbeltbeskatning og dyre skattetvister: Skatteetatens ordning med forhåndsavtaler om internprising (APA) gjør det mulig å avklare skattemessige forhold på tvers av landegrenser før problemene oppstår.

For internasjonale selskaper er riktig prising av varer og tjenester mellom konserntilknyttede selskaper et av de mest kompliserte skattemessige områdene. Feiltrinn kan koste dyrt.
I en nylig oppdatert veileder forklarer Skatteetaten at den såkalte APA-ordningen (APA for Advance Pricing Arrangements) binder skattemyndighetene i to eller flere land til å akseptere en pris som er fastsatt i tråd med avtalen, for en bestemt tidsperiode:
«Avtalen sikrer at internprisene vil bli akseptert av skattemyndighetene, noe som gjør at skattetvister hindres og dobbeltbeskatning unngås».
Ordningen kan beskrives som en forkjøpsrett på skattemessig trygghet. Mens tradisjonelle skattetvister løses i etterkant, gir APA-ordningen selskapene mulighet til å få avklart prisingsmetodikken før de gjennomfører transaksjonen.
«Å forsøke å bli enige om en prisingsmetode for fremtidige inntektsår er ofte enklere enn å forsøke å løse en tvist som allerede er oppstått. Når vurderingene gjøres i forkant eller sanntid er det også lettere å skaffe relevant og pålitelig informasjon, enn lenge etter at transaksjonen er gjennomført», heter det i en artikkel i nyeste utgave av Skatteinfo, der veilederen ble omtalt.
Fra usikkerhet til klarhet
Norske selskaper med utenlandske datterselskaper eller morselskaper står ofte overfor dilemmaet om hvordan de skal prise transaksjoner mellom selskapene korrekt. Utfordringen ligger i at Norge og det andre landet kan ha ulike tolkninger av hva som utgjør en «riktig» internpris.
APA-ordningen gir selskaper mulighet til å eliminere denne usikkerheten. Gjennom en formell søknadsprosess fastlegges prinsippene for prising av interntransaksjonene, samt vilkår og forutsetninger som må være oppfylt for at avtalen skal være bindende.
En standard APA-avtale gjelder normalt fem år fremover i tid, men kan ha både lengre og kortere varighet. Den kan også omfatte tidligere inntektsår, såkalt «roll back», noe som kan være nyttig for å løse eksisterende utfordringer.
Veien til en APA-avtale
Prosessen med å få en APA-avtale starter med en uformell henvendelse til Skatteetatens MAP/APA-seksjon. For selskaper som vurderer en APA, anbefaler Skatteetaten et forhåndsmøte.
«Vi oppfordrer dere til å ta uformell kontakt både med oss og det andre landets kompetente myndighet når dere vurderer å søke om en APA og før dere sender inn en søknad,» skriver Skatteetaten i veilederen.
Under et forhåndsmøte diskuteres om saksforholdet egner seg for en APA, hvilke transaksjoner avtalen skal omfatte, periodens lengde, og hvilken informasjon søknaden må inneholde.
Etter dette utarbeides en formell søknad som må sendes samtidig til skattemyndighetene i alle involverte land. Søknaden må inneholde detaljert informasjon om transaksjonene, en funksjons- og sammenlignbarhetsanalyse, og et begrunnet forslag til internprisingsmetode.
«Overordnet må søknaden gjøre det mulig å vurdere hvorvidt den foreslåtte internprisingsmetoden vil lede til et resultat i samsvar med armlengdeprinsippet og den aktuelle skatteavtalen,» presiserer Skatteetaten.
Dere bestemmer om avtalen aksepteres
Når søknaden er mottatt, vil skattemyndighetene i de involverte landene gjennomgå dokumentasjonen og eventuelt be om tilleggsopplysninger. Deretter vil de ulike lands skattemyndigheter drøfte saken og forsøke å komme frem til en enighet.
Selskapet deltar ikke i disse drøftelsene, men kan ved behov likevel bli invitert for å klarlegge sakens faktiske sider. Når myndighetene har blitt enige, legges avtalen frem for selskapet, som så må ta stilling til om de vil akseptere betingelsene. Eller som det står i veilederen:
«Hvis dere ikke aksepterer avtalen, får den ikke virkning i noen av landene, og selskapets skattefastsetting i APA-perioden vil bli gjenstand for ordinær behandling.»
Globalt anerkjent verktøy
APA-ordningen er ikke et særnorsk fenomen, men et internasjonalt anerkjent verktøy for å håndtere komplekse internprisingsspørsmål. Ordningen brukes i stor utstrekning internasjonalt og den er et viktig virkemiddel for å sikre forutsigbarhet i skattleggingen av internasjonale transaksjoner.
For at Norge skal kunne inngå en APA, må det foreligge en skatteavtale mellom Norge og det aktuelle landet. Norge har skatteavtaler med omkring 90 land, og mange av disse åpner for APA-avtaler.
En bilateral eller multilateral APA gir sikkerhet for at skattemyndighetene i avtalelandene vil akseptere internprisen i tidsperioden APAen dekker – så lenge prisen er fastsatt i tråd med avtalen, og vilkårene ellers er oppfylt.
Forpliktelser følger med
Selskaper som har fått innvilget en APA må hvert år dokumentere at vilkårene i avtalen oppfylles. Dette gjøres gjennom en årlig etterlevelsesrapport som leveres som vedlegg til skattemeldingen.
«Gjennom rapporteringen skal dere dokumentere at dere har levert en skattemelding i samsvar med avtalen og overholdt vilkårene og forutsetningene i denne,» forklarer Skatteetaten.
Det er viktig å være oppmerksom på at avtalen bare er gyldig så lenge de definerte forutsetningene oppfylles. Vesentlige endringer i virksomheten eller brudd på andre kritiske forutsetninger kan føre til at avtalen opphører eller må reforhandles.
«Dersom dere har gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger i forbindelse med APA-søknaden eller i etterlevelsesperioden, kan dette føre til at APA-avtalen blir terminert, eventuelt med tilbakevirkende kraft,» advarer Skatteetaten.