Kredinor: – Betenkelig prinsipp å bøtelegge ansatte

Økonomi24 skrev i forrige uke om utkastet til ny inkassolov, hvor det foreslås at Finanstilsynet skal gis mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr til enkeltpersoner i inkassoselskaper. 

Det som i praksis foreslås, er at tilsynsmyndigheten skal kunne ilegge et overtredelsesgebyr til den som har rollen som «faktisk leder». Dette er ikke daglig leder, men den som har et faglig hovedansvar i selskapet, ofte lenger ned i organisasjonen. Vedkommende har blant annet ansvar for klientmidler og rutiner for å etterleve inkassoloven. 

Betenkelig prinsipp kan skade rekrutteringen

Det får lederen for Kredinor, et av landets største inkassoselskaper, til å reagere: 

– I Norge er det et tydelig prinsipp at det er politi, påtalemyndighet og domstoler som normalt ilegger straff til enkeltpersoner. Det kan være forståelig at styrer og øverste ledelse i selskaper i vår bransje kan få bøter, siden disse har stort ansvar og kan påvirke hele virksomheten. Men at man nå skal gå lenger ned i organisasjonen og gi bøter til ansatte, mener jeg er betenkelig, sier Rolf Eek-Johansen. 

Han understreker at han i det store og det hele er positiv til at denne delen av NPL-direktivet nå implementeres, fordi det bringer med seg tydeligere rammer for bransjen. Eek-Johansen frykter imidlertid hva overtredelsesgebyrene kan gjøre med rekrutteringen:

– Denne åpningen for å bøtelegge faktisk leder kan signalisere manglende tillit til ansatte, og det vil kunne innebære en ubehagelig risiko for dem som sitter i slike stillinger. Det kan også påvirke rekruttering. Noen vil kanskje vegre seg for å ta rollen som «faktisk leder» hvis de risikerer et gebyr direkte fra et tilsyn, uten domstolbehandling og mulighet for kontradiksjon, sier han.

Bred støtte i bransjen

Flere aktører i bransjen er enige med ham – og stiller seg bak næringsorganisasjonenes kritikk av Justisdepartementet forslag:

– Fair Collection stiller seg bak Virkes høringsuttalelse. Forslaget innebærer at en fagperson, i mange tilfeller uten reell innflytelse på strategiske beslutninger i foretaket, kan holdes personlig økonomisk ansvarlig for et betydelig beløp for konsekvenser av beslutninger som vedkommende ikke har hatt reell mulighet til å påvirke, eller forhindre, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. 

– Dette fremstår som en helt urimelig og uholdbar risiko for en ordinært ansatt i et inkassoforetak. Fair Collection anser det som mer fornuftig og naturlig at det er selskapet som blir straffet med gebyr ved overtredelser av lovverket, sier hun videre.

Dette er poenger som adm. direktør i Kravia, Svein Ove Kvalsund, er helt med på:

– I et selskap som Kravia, som er organisert med avdelinger på flere lokasjoner, har vi også flere faktiske ledere med ulikt ansvar. Flere er naturlig nok ordinære medarbeidere uten reell beslutningsmyndighet knyttet til selskapet strategiske beslutninger og veivalg. Det fremstår for oss som uforståelig at medarbeidere skal settes i en situasjon hvor de potensielt kan utsettes for dobbel straff, sier han.

– Det vil skape utfordringer knyttet til rekruttering, og vil også medføre at det blir mer krevende å sikre sterk faglig kompetanse til rollen som faktisk leder. Bransjen er allerede sterkt regulert, med kraftige sanksjonsmuligheter som både tap av foretaks- og personlig bevilling - samt sanksjoner overfor styre og ledelse. 

Kvalsund mener derfor at arbeidsgruppens forslag om tap av personlig bevilling, som i realiteten innebærer tap av en faktisk leders levebrød, fremstår som en mer enn tilstrekkelig sanksjon.

Finnes allerede gode muligheter til å gi straff

Eek-Johansen i Kredinor sier at det bør være tilstrekkelig at selskapet kan straffes. Han mener at bestemmelsen er unødvendig:

– Hvis det skjer forsettlige eller grovt uaktsomme handlinger, kan allerede eksisterende straffebestemmelser komme til anvendelse, uavhengig av om de spesifikt står i inkassoloven. 

Skulle bestemmelsen bli stående, er han imidlertid ikke redd for at bøtene kommer haglende. 

– Risikoen for at noen i vår bransje faktisk vil bli ilagt en personlig bot er relativt liten, i hvert fall slik jeg ser det i de seriøse selskapene. Jeg er imidlertid innforstått med at dette er en del av NPL-direktivet, og at vi kan bli nødt til å ta det inn i norsk rett. Samtidig har jeg full forståelse for at ansatte, tillitsvalgte og forbund er kritiske til dette. Jeg støtter dem i den bekymringen, sier Eek-Johansen.