Norges 100 største må kutte utslippene 43 % for å oppfylle Parisavtalen

I Klimaindeksen retter PwC søkelyset på klimarapportering, omstilling og utslippskutt i Norges 100 største selskaper. Klimaindeksen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, hentet fra selskapenes års- og bærekraftsrapportering. 

Selskapenes utslippskutt vurderes basert på EUs Low Carbon Benchmark, en mye brukt standard for å vurdere om utslippskuttene er i tråd med Parisavtalens 1,5 gradersmål. Standarden krever utslippskutt med et gjennomsnitt på minst 7 prosent årlig over minst tre år. Utslippskuttene kan gjøres via absolutte utslipp og/eller utslippsintensitet. 

18 oppfyller Parisavtalen

Årets klimaindeks viser at 18 av 100 selskaper kan vise til utslippskutt i tråd med Parisavtalen i 2023, og totalt 36 selskaper kan vise til utslippskutt i egen drift og verdikjede over tre år. Dette er en betydelig økning fra de to foregående årene, skriver PwC. 

De deler selskapene inn i fem kategorier, og de ovennevnte er i de to første: 

1. Kan vise til minst 7 % utslippskutt i tråd med Parisavtalen. 

2. Kan vise til utslippskutt, men ikke i tråd med Parisavtalen. 

3. De med et godt klimaregnskap, men som ikke kan vise til utslippskutt. 

4. De med mangelfulle klimaregnskap. 

5. De uten offentlige klimaregnskap.

Utviklingen går i riktig retning: Antall selskaper i kategori 4 og 5 har blitt redusert fra 68 selskaper i 2021, til 26 selskaper i 2023. 

Disse 36 kutter mest

Selskapene i kategori 1 er Atea, Bewi, Elkem, Europris, KLP, Møller Mobility Group, Norsk Gjenvinning, Norsk Hydro, Norske Skog, Salmar, Schibsted, Skanska Norge, Skretting, Sparebanken Vest, Storebrand, Veidekke, Vinmonopolet og Yara. 

Selskapene i kategori 2 er Aker BP, DNB, Elopak, Equinor, Kongsberg Gruppen, Lerøy Seafood, Mowi, Nortura, Norwegian Air Shuttle, OBOS, Orkla, Posten Norge, Shearwater Geoservices, SpareBank1 SR-Bank, Statkraft, Uno-X Mobility, Vår Energi og Wallenius Wilhelmsen. 

– Mange av disse har jobbet målrettet med å kutte utslipp, mens andre selskapers utslippskutt skyldes markedssvingninger i form av nedgang i volum samtidig som de har hatt prisoppgang. Sistnevnte er ikke nødvendigvis dårligere hvis trenden vedvarer. Det å forbruke mindre og samtidig ta seg bedre betalt, vil også bidra til lønnsom klimaomstilling, sier Hanne Løvstad, partner i PwC.

Kutter ikke nok

Positiv utvikling blant et mindretall er imidlertid ikke nok til å forbedre helheten, for til sammen går det i feil retning: 

Gapet mellom hvor mye Norges 100 største selskaper ligger an til å slippe ut i 2030, og hva de faktisk kan slippe ut i henhold til målene i Parisavtalen, ligger på 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er en økning fra fjorårets gap på 10 millioner tonn. 

Nåværende trend viser at Norges største selskaper har en årlig utslippsreduksjon i egen drift på rett over 2,4 prosent. Det gjenstår dermed en ytterlig innsats på 4,6 prosent kutt per år for at vi skal nå målene, skriver PwC. 

Beregningen er gjort basert på historiske utslipp for scope 1 og 2 tilbake til 2020. Utslippsbanen som viser ønskede utslippskutt i tråd med klimamålene i Parisavtalen er basert på EUs Low Carbon Benchmark, med 2020 som basisår.

Monner mest i tre bransjer

Industri, olje og gass og transport står for 93 prosent av alle selskapenes utslipp i scope 1 og 2. Utslippskutt i disse tre bransjene vil dermed ha størst effekt på de totale utslippene. Samlet sett er det kuttet utslipp med 6 prosent fra 2021 til 2022 i de hundre største selskapene, og 3 prosent fra 2022 til 2023. 

PwC skriver at det er positivt at selskapene kan vise til utslippskutt, men at det frem mot 2030 gjenstår et samlet utslippskutt på 43 prosent for å nå 2030-målet.

I en spørreundersøkelse besvart av 62 av selskapene, ble de spurt om hvilke tiltak for utslippskutt de planlegger å gjøre de neste to årene. I stor grad handler det om tiltak i egen drift, som elektrifisering av oppvarming og transportflåten, energieffektivisering og overgang til biomasse, samt flere tiltak i scope 3. Mer spesifikt blir krav til leverandørene viktig for leverandørene fremover, slik som utslippsfri transport, resirkulerte materialer, krav til klimagassutslipp i produksjonen og innkjøp. 

Gode rapporter

Bærekraftsdirektivet (CSRD) trådte i kraft i norsk lov 1. januar 2024, og innføres trinnvis for norske selskaper. CSRD stiller detaljerte krav til hvilken bærekraftsinformasjon som skal inkluderes og hvordan det skal rapporteres. 

Nesten hele utvalget er omfattet av direktivet, og de fleste rapporterer i 2023 på både klimarisiko og dobbel vesentlighet. Klimarisiko er et velkjent tema for mange selskaper, mens dobbel vesentlighet er innført som en obligatorisk del av forberedelsene til rapportering på CSRD. 

Økt standardisering og åpenhet rundt selskapenes bærekraftsarbeid viser at selskaper generelt tar klimaarbeidet mer på alvor, skriver PwC i en pressemelding. I år har 94 av 100 selskaper et klimaregnskap på plass, opp fra 91 i 2022. Av disse har PwC vurdert 74 til å være klimaregnskap av god kvalitet.