Ny EU-forordning om ESG-rangeringer på trappene

EU har nylig vedtatt en ny forordning om innsyn og integritet i rangeringer av miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (ESG-rangeringer). ESG-direktivet kommer som et svar på økende behov for objektive, transparente og sammenlignbare ESG-rangeringer i et stadig voksende marked for bærekraftige investeringer. 

ESG-rangeringer tilbys av selskaper som blant andre MSCI ESG Research, Sustainalytics (Morningstar), S&P Global Ratings, ISS ESG (Institutional Shareholder Services), Moody’s ESG Solutions Group og Fitch Ratings.

Når forordningen innlemmes i norsk rett, vil det stille nye krav til aktørene som tilbyr ESG-rangeringer, styrke tilsynet med virksomheten og potensielt øke tilliten til bærekraftsrelaterte vurderinger. Slik håper både EU og norske myndigheter å legge til rette for et mer troverdig og samordnet rammeverk for bærekraftige investeringer.

Økt etterspørsel, sprik i kvaliteten

Høringsbrevet fra Finanstilsynet er datert 13. mars, og det antas at forordningen i begrenset grad vil bli påvirket av den såkalte Omnibusen. Bakgrunnen er at EU-kommisjonen og OECD har avdekket store variasjoner i ESG-rangeringer av samme selskaper. Det har skapt uklarhet og svekket tilliten til ESG-analyser. 

Etter hvert som bærekraftige investeringsvalg blir viktigere i finansmarkedene, mener EU det er nødvendig med et felles rammeverk som sikrer:

• Større åpenhet om metodikk: Brukerne av ESG-rangeringer skal vite hva som faktisk vurderes.

• Forebygging av interessekonflikter: Tiltak skal sikre uavhengige og objektive vurderinger.

• Bedre sammenlignbarhet og kvalitet: Investorer og andre aktører skal kunne stole på at ESG-rangeringene holder en minimumsstandard, uavhengig av hvilken tilbyder som står bak.

Dette er de nye kravene

Forordningen retter seg mot tilbydere av ESG-rangeringer – altså foretak som vurderer miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (ESG) ved selskaper eller prosjekter. Det spiller ingen rolle om tilbyderne allerede har etablert seg i EU, eller om de er lokalisert utenfor EU og ønsker å tilby sine tjenester på det europeiske markedet.

I Norge finnes det foreløpig svært få aktører som kan bli direkte berørt av de nye reglene. Likevel vil alle som ønsker å tilby ESG-rangeringer, måtte forholde seg til kravene i det nye regelverket.

Den nye forordningen pålegger tilbydere flere sentrale plikter:

1. Autorisasjon og tilsyn

Tilbydere som er etablert i EU, må søke godkjenning fra European Securities and Markets Authority (ESMA). ESMA skal også føre tilsyn, opprette et åpent og søkbart register, og årlig rapportere om tilsynstiltak og sanksjoner.

2. Åpenhet om metodikk

Metode, informasjonskilder og øvrig grunnlag for ESG-rangeringer skal offentliggjøres og gjøres enkelt tilgjengelig for brukerne.

3. Forebygging av interessekonflikter

Tilbydere må implementere rutiner og organisasjonsstruktur som hindrer at økonomiske eller andre interesser påvirker vurderingene.

4. Begrensninger i tjenester

Foretak som tilbyr ESG-rangeringer, kan ikke samtidig tilby blant annet konsulenttjenester, investeringstjenester, revisjonstjenester eller andre tjenester som kan skape rollekonflikter.

5. Tredjelandsleverandører

Aktører utenfor EU må få sine rangeringer validert av en EU-autorisert tilbyder eller oppfylle andre krav for å bli anerkjent.

6. Krav til dokumentasjon og klageadgang

Leverandørene må oppbevare dokumentasjon i fem år og tilby en åpen klageordning på sine nettsider.

Følger for dem som selger ESG-vurderinger

For norske og utenlandske aktører betyr de nye reglene at det ikke lenger er tilstrekkelig med kun et eget internt kvalitetssystem. For eksempel må de oppfylle formelle krav til autorisasjon. Dette innebærer strengere tilsyn og et krav om å dokumentere metodikk grundig.

Videre må de som tilbyr ESG-rangeringer publisere vurderingsgrunnlaget sitt i langt større grad enn før. De må også organisere virksomheten slik at interessekonflikter unngås. Dette kan medføre nye prosedyrer for ansettelser, habilitetsvurderinger og eierstyring.

Målet er at brukere av ESG-rangeringer – eksempelvis investorer og långivere – får mer forutsigbar og standardisert informasjon om bærekraftsprofilen til selskapene de vurderer.

Regulert av samme lov

Finansdepartementet har sendt Finanstilsynets høringsnotat på høring. Forslaget går ut på at ESG-forordningen blir inkorporert i kredittvurderingsbyråloven fra 2016, siden systemet for godkjenning, tilsyn og sanksjoner likner på det som allerede gjelder for kredittvurderingsbyråer. Samtidig foreslås det at loven endrer navn for å synliggjøre at den også omhandler ESG-rangeringer.

Finansdepartementet har sendt forslaget til en lang rekke høringsinstanser, blant annet:

• Bransje- og interesseorganisasjoner, som Finans Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og flere foreninger innen finans og bærekraft.

• Offentlige etater, deriblant Finanstilsynet, Datatilsynet, Konkurransetilsynet og Norges Bank.

• Akademiske institusjoner, som universiteter og høyskoler.

• Andre berørte parter innen finans, næringsliv, miljø og sosiale rettigheter.

Høringsfristen er satt til 13. juni 2025. Alle med innspill oppfordres til å sende merknader i god tid før fristen.