Praktiske råd for CSRD-rapportering

Det europeiske bærekraftsdirektivet, kjent som CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), trer i kraft i Norge fra 1. november. Det ble klart 11. oktober, da CSRD ble endelig godkjent av Kongen i statsråd. 

På et webinar holdt av PwC den 24. oktober delte Maiken Joachimsen, senior manager i PwCs bærekraftsavdeling, viktige råd for virksomheter som nå står overfor nye rapporteringsplikter. 

Endelig bekreftelse og nye veiledninger

Hun påpekte også at det nå kommer flere veiledninger fra EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) som vil være til stor hjelp i prosessen med å bli klar for CSRD.

– Endelige versjoner av EFRAGs implementeringsveiledninger er klare for blant annet dobbel vesentlighetsprosessen, verdikjede og ESRS-datapunktene. I august kom det en FAQ om CSRD fra EU-kommisjonen, og EFRAG har publisert en rapport med en sammenstilling av spørsmål de har fått og besvart tom juli i år. I sistnevnte står det utrolig mye nyttig. Hvis dere ikke har sett på den, vil dere finne mange gode svar der, fortalte hun.

Fra vesentlighetsanalyse til rapportering

Joachimsen understreket viktigheten av en grundig vesentlighetsanalyse før man går i gang med rapporteringen.

– Mange har allerede gjennomført en vesentlighetsvurdering og identifisert vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. Det er en utrolig god start, men det er et par ting til som bør gjennomføres før man går i gang med rapporteringen, sa hun.

Hun delte prosessen inn i tre steg:

1. Identifisere vesentlige bærekraftstemaer basert på påvirkninger, risikoer og muligheter.

2. Identifisere hvilke rapporteringskrav innenfor de ulike temastandardene som er relevante.

3. Identifisere vesentlig informasjon for rapportering innenfor de valgte rapporteringskravene.

– Når man kommer til steg to i denne prosessen, kan man merke at det kanskje er behov for å ta en ekstra titt på vesentlighetsanalysen. Hvis man ikke klarer å skrelle bort rapporteringskrav som ikke er relevante, kan det tyde på at man har formulert seg litt for bredt i analysen, forklarte Joachimsen. 

Økonomi24 har også skrevet denne saken om praktiske råd til å etterleve CSRD

Viktig med en god plan og tidlig start

For å lykkes med rapporteringen under CSRD, anbefalte Joachimsen å lage en detaljert plan og starte tidlig. Det er ikke minst fordi dette er en helt ny rapport for de fleste, som skal skrives fra bunnen av i et riktig format.

– Dette er en tidkrevende prosess. Det kan være greit å legge til rette for at man har kapasiteten og tiden til å gjøre jobben ordentlig, understreket hun.

Hun påpekte også at revisjonsutvalget og styret trolig vil være mer involvert enn vanlig.

– Siden formatet og mye av innholdet er nytt, kan det tenkes at både revisjonsutvalget og styret vil være mer involvert, og kanskje i flere runder enn det man er vant til fra finansiell rapportering i dag. Det er viktig at planen tar høyde for dette, sa hun.

Involvér riktige personer og avdelinger

Joachimsen fremhevet betydningen av å involvere de rette personene i rapportskrivingen:

– For flere av selskapene vil tematikken i denne bærekraftsrapporten spenne veldig bredt. Det å bruke de rette folkene til å skrive og bidra inn på de ulike delene av rapporten, vil både øke kvaliteten og skape kapasitet i prosessen.

Hun la til at det er viktig med god forventningsstyring. Det er fordi mange av de som bør være involvert, får disse oppgavene på toppen av det de vanligvis gjør. I tillegg kan opplæring gjøre prosessene smidigere:

– Mange av de som skal bidra, er gode på sitt fagområde, men kanskje ikke så vant med rapportering og attestering. Det å legge til rette for at de får en god onboarding i hva som skal gjøres, og gi dem veiledning og maler, er et nøkkelkriterium for å lykkes, påpekte Joachimsen.