Revisjonsselskapenes kommentarer

Endringene i EUs rapporteringsregler berører kanskje de største revisjonsselskapene mest. Her er tilbakemeldingene fra noen av ekspertene i disse selskapene:

Endrer jo ikke risikobildet

– Rapporteringskrav i seg selv trenger ikke være en konkurranseulempe, men det vil alltid være en balanse der formålet må sees opp mot kostnaden kravet medfører. Man må ta sikte på å ivareta hensynet til informasjonen som interessenter etterspør, samtidig som man ikke påfører virksomhetene en større rapporteringsbyrde enn nødvendig. 

Det sier partner Liv Annike Kverneland i PwC. Hun tror at forslagene i Omnibusen vil kunne medføre at fokuset på bærekraft i virksomheter og styrerom vil avta og at omstillingen vil ta lengre tid. Samtidig anerkjenner hun at rapporteringsbyrden var i overkant stor, spesielt for mindre virksomheter. 

– Vi ser imidlertid gjennom arbeidet vi har gjort med selskaper de siste to årene, at stadig flere ser den strategiske verdien av å jobbe systematisk med bærekraft, og risikobildet blir jo ikke endret selv om rapporteringskravene blir mindre, sier Kverneland. 

Når det gjelder lettelsene i taksonomi-rapporteringen, bemerker hun at mindre kompleksitet er positivt. Likevel mener hun at det også kan være en ulempe at færre selskaper omfattes:

– At kompleksiteten i rapporteringen går ned er en fordel, men at færre selskaper skal rapportere, vil potensielt kunne vanne ut effekten av reguleringene og øke risikoen for grønnvasking, sier hun.

Fortsatt behov for relevant, transparent og pålitelig informasjon

– Vi visste at Omnibus-forslaget ville representere forenklinger, og de er betydelige. De geopolitiske utfordringene og utfordringer med konkurransekraften til Europa er vel noe alle ser. Forenklinger blir da viktig for at virksomhetene kan fokusere tid og ressurser på innovasjon og det som betyr mest for langsiktig verdiskapning. Kommisjonen er likevel tydelig på at de står ved ambisjonene for the «green deal». De setter i dag også tydeligere retning for EUs «clean industrial deal», og det gir grunn til optimisme når man ser på noen av virkemidlene.

Det sier partner Nina Rafen i EY. Hun understreker at arbeidet med bærekraftig omstilling fortsatt er viktig for alle, og at behovet for relevant, transparent og pålitelig informasjon ikke forsvinner selv om EU foreslår å forenkle reglene.

– Selskaper og interessentene trenger et godt informasjonsgrunnlag for å gjøre nødvendige avveininger med tanke på omstilling og langsiktig verdiskapning. Disse behovene endres seg ikke selv om man foreslår å forenkle reglene. Vi forventer at selskapene hvor omstilling er strategisk viktig, kommer til å jobbe videre med å levere på dette. Arbeidet blir kanskje litt mer spisset for å best ivareta deres behov og forventningene fra markedet om langsiktig lønnsom vekst, sier hun.

Partner Dan Wangen i EY påpeker at de største selskapene vil fortsette å rapportere under CSRD, men at Omnibus-forslaget likevel endrer mengden og typen informasjon som innhentes. Han forklarer at det i forslaget ligger en avgrensning til første ledd i verdikjeden og at mindre selskaper i større grad kan skjermes:

– Hensikten bak CSRD er å støtte opp under EUs netto-null-målsetninger, og selv om Omnibusen ikke endrer målsetningene, er det en vesentlig endring i hvilken informasjon som kreves å både rapportere og potensielt samles inn av de største selskapene.

– Her ligger det også et forslag om å begrense hvilken informasjon som skal samles inn fra mindre selskaper, og at dette begrenses til rapporteringskravene i den nye frivillige rapporteringstandarden for SME som EFRAG har utarbeidet, samt at det avgrenses til første ledd i verdikjeden, sier han.

Taksonomien kan forsterkes gjennom forenkling

KPMG-partner Carl Christian Christensen mener at det her til lands ikke nødvendigvis er kritisk at CSDDD utsettes:

– For norske bedrifter er risiko for brudd på menneskerettighetene i selskapenes verdikjede ivaretatt gjennom åpenhetsloven.

Han mener også at forenklinger i taksonomi-rapporteringen kan gi nye muligheter.

– Taksonomien har fått en del kritikk for å være for omstendelig, og dermed miste noe av sin slagkraft. Vi tenker at den kan forsterkes gjennom forenkling, ved at fokuset rettes mot de viktigste, økonomiske aktivitetene og at detaljgraden i rapporteringen reduseres.

Også Senior Manager Martin Ranhoff i EY er positiv til lettelsene i taksonomi-rapporteringen. Han har selv jobbet mye innen dette området og opplever at forenklinger måtte til for at taksonomien skal fungere etter hensikten:

– Jeg ønsker forenklingene velkommen. Formålet og utgangspunktet for taksonomien har alltid vært godt, men gjennomføringen har vist seg veldig komplisert og tidkrevende. Vesentlighetsgrenser og forenklinger til tilleggskrav er nettopp noen av de forenklingene taksonomien trenger for å bli et verktøy selskaper og markedene kan bruke for å oppnå formålet om å flytte kapital i en grønnere retning.

– Det er kanskje litt tidlig å konkludere på effekten VSME-rapportering vil ha, men jeg tror at bedrifter generelt er positiv til standardisering av informasjonsforespørsler – det kan skape mye merarbeid å svare ut forespørsler fra mange ulike interessenter på ulike formater. Men informasjonsforespørsler til selskaper kan være drevet av andre behov enn rapportering, og VSME-rapportering vil ikke nødvendigvis dekke alle.

Kan gi mer frihet til målrettet bærekraftsarbeid

– Mange virksomheter har vært drevet av compliance i sitt bærekraftsarbeid, og en redusert rapporteringsplikt kan bety mindre fokus på disse temaene. Samtidig kan en forenklet rapporteringsbyrde gi selskaper mer frihet til å jobbe målrettet med bærekraft. Mye av det CSRD har introdusert, som prinsippet om dobbel vesentlighet, er uansett viktig for risikostyring og langsiktig verdiskaping for selskaper, og dette bør fortsatt være en del av alle virksomheters strategiske arbeid – uansett hvilken vei det går med omnibus, sier Therese Hellum i Deloitte.

Hun mener at ESRS absolutt har spilt en nøkkelrolle i å løfte bærekraft og bærekraftsrapportering til et nødvendig seriøst nivå, men at detaljnivået har gjort det krevende i praksis. 

– For mange har det blitt mer et spørsmål om å tolke krav enn å gjennomføre reelle tiltak. Det er viktig å finne en balanse hvor rapporteringen er grundig og sammenlignbar, men også praktisk gjennomførbar, sier hun.

Les også kommentarene fra bærekraftsekspertene i andre selskaper.