Finanstilsynets forventninger til bærekraftsrapportering for 2024

Seks klare forbedringskrav til etterlevelse av EU-taksonomien

Finanstilsynet har gjort en grundig kontroll av 15 selskapers bærekraftsrapportering. Den viser at store norske selskaper sliter med kravene i EU-taksonomien, og Finanstilsynet har seks klare forventninger til forbedringer.

Fasaden på Finanstilsynets kontorer.
Publisert Sist oppdatert

Finanstilsynet har gjennomført en grundig kontroll av 15 ikke-finansielle selskapers taksonomirapportering for 2023, samt en overordnet screening av samtlige noterte ikke-finansielle foretak som var omfattet av regelverket i fjor. 

«Kontrollen avdekker at det er mangler i rapporteringen, og at rapporteringen er utfordrende for foretakene. Dette er ikke uventet ettersom regelverket er nytt og komplekst, og det i stor grad mangler veiledning,» skriver Finanstilsynet i rapporten.

Kravene i EU-taksonomien

Regelverket trådte i kraft i Norge 1. januar 2023, og gjelder for foretak av allmenn interesse (PIE) som har over 500 ansatte. Fra og med rapporteringsåret 2024 vil dette være de samme selskapene som omfattes av direktivet om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD).

EU-taksonomien (EU 2020/852) er et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Formålet er å bidra til å styre kapital mot bærekraftig virksomhet og prosjekter. Taksonomien skal gjøre det enklere for selskaper å vurdere om investeringer er i tråd med seks langsiktige europeiske klima- og miljømål – og gi selskaper bedre mulighet til omstilling. 

Kravene til selskapene er omfattende. De skal først vurdere om deres aktiviteter er omfattet av taksonomien, som fra og med 2023 var mål knyttet til reduksjon og forebygging av klimagassutslipp (CCM) og klimatilpasning (CCA). Fra og med 2024 er det kommet fire nye mål knyttet til vann og marine ressurser (WMR), naturmangfold og økosystemer (BDE), sirkulærøkonomi (CE) og forurensing (PPC).

Dernest skal selskapene vurdere om de aktivitetene de har som omfattes av taksonomien, er forenlige med målene i taksonomien. Et annet krav er å oppgi andelen av selskapets omsetning, kostnader og investeringer (CapEx) som er knyttet til taksonomiforenlig aktivitet. Dette er de såkalte KPIene – mer om det under. 

Finanstilsynets konklusjoner

Finanstilsynet har først og fremst vurdert selskapenes rapportering for regnskapsåret 2023, som gjelder den lovpålagte rapporteringen av de to førstnevnte miljømålene (CCM og CCA). De viktigste funnene fra kontrollen er:

Stor variasjon i rapporteringen: Selskapene gir svært ulikt detaljnivå om hvordan de har vurdert om aktivitetene deres følger taksonomikravene.

Kobling mot regnskapet: De fleste viser til regnskapslinjer og noter i rapporteringen, men særlig for CapEx (investeringer) er det utfordrende å få taksonomitallene til å stemme med regnskapet.

Tilleggsinformasjon: Mange selskaper gir forklarende informasjon utover skjemaene, men hos de fleste er denne informasjonen likevel for knapp eller mangelfull.

Finanstilsynets forventninger til selskapene

Økonomi24 har lest Finanstilsynets rapport og kartlagt følgende seks områder hvor de forventer forbedringer i selskapenes taksonomirapportering til rapporteringen for 2024: 

  1. Etter at foretaket har konkludert med at det er omfattet av taksonomiregelverket, må foretaket vurdere om det har økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien. Finanstilsynet forventer at foretaket har vurdert grundig samtlige økonomiske aktiviteter, og at det begrunner det, dersom aktiviteter er utelatt.
  2. Når foretaket har konkludert med at det har aktiviteter som er omfattet av taksonomien, er neste steg å vurdere om disse aktivitetene er forenlige med taksonomien. Finanstilsynet forventer at foretakene gir tilstrekkelig informasjon om denne vurderingen i sin rapportering.
  3. Flere foretak har gitt informasjon om at de ikke har kunnet konkludere med at aktiviteter er forenlige med taksonomien som følge av manglende data eller lav datakvalitet. Finanstilsynet forventer en positiv utvikling her på sikt og oppfordrer foretakene til å være transparente og gi informasjon om vesentlige forutsetninger som de tar, og om utfordringer foretakene møter i analysene av om aktivitetene deres er taksonomiforenlige.
  4. Foretakene kan ha aktiviteter som bidrar til flere miljømål. De fleste foretakene har rapportert aktiviteter koblet til miljømålet CCM uten at de har gitt informasjon om hvorfor de har valgt å rapportere på dette målet fremfor CCA. Finanstilsynet forventer at foretakene analyserer sine aktiviteter opp mot alle relevante miljømål.
  5. Dersom foretaket har identifisert omsetning, CapEx og/eller OpEx som er forenlig med taksonomien, skal foretaket gi en kvantitativ oppsplitting og redegjøre for endringer i rapporteringsperioden. Dette har svært få gjort. Finanstilsynet forventer vesentlig forbedring for neste års rapportering ved at foretakene gir denne informasjonen i tråd med kravet, og at foretakene neste år oppgir sammenligningstall der vesentlige endringer forklares.
  6. En CapEx-plan er en detaljert oversikt over foretakets planlagte investeringer i langsiktige eiendeler med formål å utvide foretakets taksonomiforenlige aktiviteter eller oppgradere eksisterende aktiviteter som er omfattet av taksonomien, slik at de blir fullt taksonomiforenlige i løpet av en femårsperiode. Planen skal offentliggjøres på et aggregert nivå for de økonomiske aktivitetene, og den må være godkjent av foretakets styre. Finanstilsynet forventer en økning i bruken og rapporteringen av CapEx-planer for å øke åpenheten om foretakenes investeringer i bærekraftige aktiviteter. 

Dette vil Finanstilsynet prioritere i kontroll av årsrapportene for 2024

Finanstilsynet har i en annen rapport fortalt hva de vil prioritere i kontroll av årsregnskapene for 2024. Innenfor bærekraftsområdet vil de prioritere to områder i tillegg til taksonomien artikkel 8, som er nevnt ovenfor: 

1. Vesentlighetsvurderinger i rapportering etter ESRS: Her vil de se på den doble vesentlighetsanalysen. De forventer at selskapene gir detaljert informasjon om prosessen som leder frem til foretakets identifiserte vesentlige områder, herunder foretakets involvering av interessenter.

2. Omfang og struktur på bærekraftsrapporten: Finanstilsynet gjør oppmerksom på at bærekraftsrapporter skal ha samme omfang av konsolidering som konsernregnskapet. Den skal dekke vesentlig påvirkning, risiko og muligheter i verdikjedene. Informasjonen skal gjøre brukerne i stand til å forstå sammenhenger med andre deler av foretakets rapportering, herunder regnskapet.

Powered by Labrador CMS