Håp, frykt og forventninger før EUs omnibus

Planen er at EU-kommisjonen skal forenkle og samordne rapporteringsreglene gjennom såkalte omnibus-pakker, som etter planen skal offentliggjøres rundt 26. februar. På den andre siden frykter store globale selskaper at viktige standarder skal uthules.

EU-kommisjonen, under ledelse av president Ursula von der Leyen, har signalisert at målet ikke er å gjenåpne vedtatte lovtekster, men snarere kutte unødvendig byråkrati. Samtidig har de ikke presentert noen detaljert plan for hvordan dette skal løses i praksis. Det er nettopp denne uklarheten som får både store og små bedrifter til å se mot månedsskiftet med en blanding av håp og skepsis.

– Omnibus skal, ifølge EU selv, gi store og omfattende forenklinger i bærekraftsrapportering i EU, sier Therese Hellum, klima- & bærekraftsrådgiver i Deloitte, i et webinar om pakken. 

Hun refererer til EUs Competitiveness Compass, publisert 29. januar, der Kommisjonen beskriver hvordan man skal styrke konkurransekraften gjennom tre overordnede mål: Å tette innovasjonsgapet, lykkes med dekarbonisering og redusere avhengigheter i Europa.

EUs ambisjoner består

Anders Magnus Løken, partner og leder for bærekraftstjenester i Deloitte, sier at EUs grunnleggende ambisjon fremdeles står fast:

– Jeg ser at EUs ambisjon er tydelig. De legger vekt på dekarbonisering som en viktig driver for vekst, men det skal kombineres med riktige incentiver og politikk innen konkurransekraft, industri og økonomi. Det er her omnibus-pakkene kommer inn, for å forenkle bærekraftsrapporteringen.

– Det er også interessant at EU sier de vil gå fra et system basert på kontroll til et system som er basert på tillit og insentiver, sier Løken.

Hellum legger til at omnibus-pakkene skal være en del av et større arbeid for å gjøre EUs næringsliv mer konkurransedyktig. Hun viser til at Kommisjonen ønsker å justere tidslinjer, justere og nedskalere rapporteringskrav og forhindre «trickle-down-effekten» som mindre aktører langs større selskapers verdikjeder opplever i dag, som følge av at rapporteringspliktige selskap må innhente data fra dem.

– Poenget er jo at dette skal være nyttig informasjon for investorer også. Derfor vil de sørge for at man rapporterer på det som faktisk trengs, ikke mer, sier hun.

En spørreundersøkelse gjengitt i NOU 2023:15 om CSRD viser at 43 prosent av SMBer som er i verdikjeden til store foretak, har mottatt forespørsler om bærekraftsinformasjon fra det store foretaket. Blant mellomstore foretak er andelen 76 prosent. 

Tross usikkerhet mener Løken at mange bedrifter kan ta grep allerede nå:

– Selv om det er uklart nøyaktig hvordan Omnibus-pakkene vil se ut, kommer bærekraftsrapportering uansett til å bli en del av hverdagen fremover. Det smarteste selskaper kan gjøre, er å fortsette arbeidet med data, internkontroll og tydelige ansvarsområder, for det vil de få bruk for uavhengig av hvilke justeringer som vedtas, slår han fast.

Noen store håper kravene opprettholdes

Alt tyder altså på at forenklingene kommer, men i hvilken form, og med hvilke konsekvenser? For selskaper som allerede har lagt store ressurser i å forstå – og etterleve – EUs regler for bærekraftsrapportering, er frykten at en ny «omkamp» kan forsinke den fremgangen de har jobbet hardt for å oppnå.

Enkelte globale har lært seg å like både CSRD og CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive). I et åpent brev signert av 11 store selskaper, deriblant DP World, Ferrero, L’Occitane, Mars, Nestlé, Primark, Signify og Unilever, oppfordres Kommisjonen til ikke å svekke allerede vedtatte regler gjennom de kommende endringene.

Brevet understreker at selskapene støtter EUs bærekraftsmål, men de ønsker forutsigbarhet og klare retningslinjer. Særlig CSDDD trekkes frem som en lovgiving man mener bør stå urørt, fordi den ikke innebærer overlappende rapportering. Brevet er omtalt i Sustainability Magazine.

Brevet fra de 11 selskapene påpeker at investeringer i nye systemer og rutiner allerede er gjort for å møte kravene i blant annet CSRD. Usikkerhet om mulige lettelser eller unntak kan i verste fall skape ytterligere kostnader. «Skal vi investere mer, eller vente og se?» er spørsmålet flere selskaper stiller seg. De frykter at enhver «oppmykning» vil gi nye runder med tolking og justering, samtidig som ambisjonen om et solid rammeverk settes på spill.